Douglas DC-3

Douglas DC-3
	Informasjon
Rolle	Kort- og mellomdistanse passasjerfly
Produsent	Douglas
Produsert	1935-1946
Passasjerer	21-32
Mannskap	3-5
Utviklet fra	Douglas DC-2
Varianter	Douglas C-47 Skytrain / C-53 ; Showa L2D; Lisunov Li-2
	Spesifikasjoner
Lengde	19,65 m
Høyde	6,16 m
Vingespenn	28,96 m
Vingeareal	91,70 m²
Egenvekt	7.967 kg
Vekt (lastet)	12.500 kg
Motorer	2 × Pratt & Whitney Twin Wasp S1C3G
Topphastighet	370 km/t
Marsjfart	274 km/t
	7.315 m
Rekkevidde	1.650 km
Klatrefart	344 m/min

Douglas DC-3 – Douglas Dakota eller C-47 er et av verdens mest produserte transportfly. Prototypen fløy første gang den 22. desember 1935. Flyet ble utviklet av Douglas Aircraft Corporation og er en videreutvikling av DC-2 som er et passasjer- og postfly.

Historie

Flyet kom første gang til Skandinavia da det svenske ABA kjøpte flyet i 1937 for å sette det inn på sine internasjonale ruter.

Det var under den andre verdenskrigen at flyet virkelig ble kjent som DC-3 da behovet for rask lufttransport økte voldsomt og den amerikanske hærens luftforsvar USAAF rekvirerte nesten alle sivile DC-3-fly og alle fly som var i produksjon på bestilling fra sivile selskaper. En militær versjon med større dør for lasting av militære kjøretøyer og med forsterket gulv, forsterkede vinger og en øket lastekapasitet fikk betegnelsen C-47. Det var denne utgaven som ble produsert i flest eksemplarer. Den militære passasjerversjonen fikk betegnelsen C-53. Det britiske flyvåpen RAF og det kanadiske RCAF gav flyet betegnelsen «Dakota».

Alle disse variantene av DC-3 ble brukt av de allierte på samtlige krigsskueplasser under andre verdenskrig. Det ble også brukt av Japan som før krigen hadde fått lisens til å bygge flyet, og hadde gitt det navnet Showa L2D. I Sovjet ble flyet lisensprodusert, men med russiske motorer i stedet for de amerikanske Pratt & Whitneyene, og fikk betegnelsen Lisunov Li-2. Senere granskning i sovjetiske arkiver viser at det er blitt produsert mellom 7 000 og 8 000 Li-2.

Under invasjonen i Normandie den 6. juni 1944 ble C- 47 brukt til å slepe lasteglideflyet Airspeed Horsa. En C-47 kunne om nødvendig slepe opp til tre fullastede glidefly samtidig.

Totalt ble det produsert 455 sivile DC-3 og ytterligere 10 174 i forskjellige militære utgaver i USA, og ved krigens slutt i 1945 var ca. 1 000 planlagt bygget. Disse ble ferdigstilt i sivil versjon.

Eksakt antall DC-3 i alle varianter, inklusive de russisk- og japanskebygde versjonene, er i en artikkel i Airliner World for juni 2007 oppgitt til 16 079.

Bruk i Norge

Etter krigen ble et stort antall DC-3 lagt ut for salg til sivile flyselskaper.

Også norsk luftfart benyttet DC-3 lenge. Både Det norske Luftfartsselskap (som senere ble en del av SAS), Braathens SAFE, Widerøes flyveselskap og Fred. Olsens flyselskap brukte DC-3-ere på 1940- og 50-tallet.^{[trenger referanse]} Siste operatør av DC-3 i Norge var Bergen Air transport på Sola, som benyttet flyet i 1972 og 1973. Siste tur i ervervsmessig luftfart i Norge fant sted 12. desember 1973 fra Sola til East Midland og retur.^{[trenger referanse]} Flyet ble i 1974 solgt til USA/Canada.

RCAFs C-47 Dakota ODM-F (KN413) styrtet 18. desember 1945 i Voksenkollen ved Oslo. Sytten av de nitten ombord omkom.

Hurum-ulykken var en flyulykke som inntraff da et Douglas C-47A-25-DK fly PH-TFA fra flyselskapet Aero Holland den 20. november 1949 kl. 16.56 under innflyvning til Fornebu lufthavn krasjet i skogen på Hurum. Ombord var 31 jødiske barn og en besetning på fire. Samtlige ombord med unntak av ett av barna omkom i ulykken.

Norskregistrerte DC-3

DC-3 i Norges luftfartøyregister:^[1]

Bergen Air Transport

LN-TVA

Braathens S·A·F·E

LN-PAS Norse Carrier
LN-SUK Bilde

Dakota Norway

LN-WND

DNL/SAS^[2]

LN-IAF Fridtjof Viking
LN-IAG Guttorm Viking
LN-IAH Hallvard Viking
LN-IAI DNL: Nordis – SAS: Einar Viking
LN-IAK DNL: Nordkyn – SAS: Knut Viking
LN-IAL DNL: Nordlys – SAS: Erling Viking
LN-IAM DNL: Nordvard – SAS: Gudmund Viking
LN-IAN Gunnar Viking
LN-IAO Arve Viking
LN-IAP DNL: Nordpol – SAS: Halfdan Viking
LN-IAR Roald Viking
LN-IAS Steinar Viking
LN-IAT Terje Viking
LN-LMR^[3]

Fred. Olsens Flyselskap

LN-IAS
LN-LMK (2)
LN-LMR
LN-NAB
LN-NAD (Forulykket i Drangedal den 5. mai 1952)
LN-NAE (Forulykket i Departement Landes, Frankrike, den 2. april 1952)^[4]

Mey-Air

LN-RTW

Nor Flyselskap

LN-KLV

Polaris Air Transport

LN-RTE
LN-RTO
SE-BSN

Riis Flyrederi

LN-LMR
LN-LMK (1)
LN-PAS (overtatt fra Braathens)
LN-RTA
LN-RTE

Stellar Air Freighter

LN-LMK (2)

Widerøes Flyveselskap

LN-LMP
LN-IAS
LN-IAK

Museums- og veteranfly

Forsvarets flysamling, Gardermoen har én C-47 i sine samlinger.
Foreningen Dakota Norway har én flyvedyktig DC-3 (opprinnelig bygget som C-53 med slepekrok).

Se også

D-dagen

Referanser

^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 205.
^ Åke Hall: Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Air Historic Research, Nässjö 2002, ISBN 91-973892-3-4, s. 40–48.
^ Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 480.
^ DC-3 LN-NAE, Aviation Safety Network, läst 21. November 2020.

Eksterne lenker

Dakota Norway
Video, DC-3. Flyet som forandret verden[1]

Kategorier

[1] Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 205.

[2] Åke Hall: Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Air Historic Research, Nässjö 2002, ISBN 91-973892-3-4, s. 40–48.

[3] Jennifer M. Gradidge: The Douglas DC-1/DC-2/DC-3: The First Seventy Years, Volumes One and Two. Tonbridge, Kent, UK: Air-Britain (Historians) Ltd., 2006, ISBN 0-85130-332-3, s. 480.

[4] DC-3 LN-NAE, Aviation Safety Network, läst 21. November 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Passasjerfly fra Douglas & McDonnell Douglas
Propellfly	Dolphin · DC-1 · DC-2 · DC-3 · DC-4 · DC-5 · DC-6 · DC-7
Jetfly	DC-8 · DC-9 · DC-10 · MD-80 · MD-11 · MD-90 · MD-95
Eksperimentelle	MD-94X · MD-12

v d r USAs militære transportfly / tankfly, nummerering i US Army, US Air Force og "Tri-Service"-systemet
US Army/US Air Force nummerering (1925-1962)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7 C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16 C-17 C-18 C-19 C-20 C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27 C-28 C-29 C-30 C-31 C-32 C-33 C-34 C-35 C-36 C-37 C-38 C-39 C-40 C-41/A C-42 C-43 C-44 C-45 C-46 C-47/T C-48 C-49 C-50 C-51 C-52 C-53 C-54 C-55 C-56 C-57 C-58 C-59 C-60 C-61 C-62 C-63 C-64 C-65 C-66 C-67 C-68 C-69 C-70/A/B/C/D C-71 C-72 C-73 C-74 C-75 C-76 C-77/B-D C-78 C-79 C-80 C-81 C-82 C-83 C-84 C-85 C-86 C-87 C-88 C-89 C-90 C-91 C-92 C-93 C-94 C-95 C-96 C-97/KC-97 C-98 C-99 C-100 C-101 C-102 C-103 C-104 C-105 C-106 C-107 C-108 C-109 C-110 C-111 C-112 C-113 C-114 C-115 C-116 C-117 C-118 C-119 C-120 C-121/F C-122 C-123/A C-124 C-125 C-126 C-127 (I) C-127 (II) C-128 C-129 C-130/J C-131 C-132 C-133 C-134 C-135/KC-135 C-136 C-137 C-138¹ C-139¹ C-140 C-141 C-142
Tri-service nummerering (1962-dags dato)	C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-7/B C-8 C-9 C-10 C-11 C-12 C-13¹ C-14 C-15 C-16¹ C-17 C-18 C-19 C-20A-D/F-H C-21 C-22 C-23 C-24 C-25 C-26 C-27/J C-28 C-29 C-30¹ C-31 C-32 C-33 C-34¹ C-35 C-36 C-37A/B C-38 C-39¹ C-40 C-41 C-42¹ C-43¹ C-44¹ C-45 C-46
Fortsettelse av gammel nummer-serie (2005-dags dato)	C-143 C-144 C-145 C-146
Ikke-sekvensiell nummerering	C-767 C-880
¹Ikke i bruk Se også: AC-47 AC-119 AC-130 DC-130 EC-130 HC-130 KC-130 LC-130 MC-130 WC-130 CT-39 CT-43

Douglas DC-3

Historie

Bruk i Norge

Norskregistrerte DC-3

Museums- og veteranfly

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Suggest as cover photo

Thank you for helping!

Install Wikiwand

Don't forget to rate us

Tell your friends about Wikiwand!

Enjoying Wikiwand?

Tell your friends and spread the love:

Your preferred languages

All languages

Follow Us

Don't forget to rate us

Our magic isn't perfect

Thank you for helping!

Oh no, there's been an error