J.P.E. Hartmann
J.P.E. Hartmann | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. mai 1805[1][2][3][4]![]() København | ||
Død | 10. mars 1900[1][2][3][5]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkpedagog ![]() | ||
Ektefelle | Emma Hartmann | ||
Barn | Emil Hartmann Carl Hartmann | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenen Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen Kommandør av Dannebrogordenen Storkors av Dannebrogordenen Fortjenstmedaljen | ||
Sjangre/ former | Opera | ||
Instrument | Orgel | ||
Johann Peter Emilius Hartmann (født 14. mai 1805, død 10. mars 1900) var en av Danmarks betydeligste komponister. Korverket Vølvens Spaadom er tatt opp i Kulturkanonen.[6]
Biografi
[rediger | rediger kilde]J.P.E. Hartmann var sønn av musikeren August Wilhelm Hartmann og var utdannet som jurist, men også en dyktig orgelspiller og allerede som 19-åring i 1824 ble han utnevnt til organist ved Garnisons kirke og etterfulgte dermed sin far. I 1827 ble han lærer ved det nylig opprettede musikkonservatorium. Han hadde i tillegg jobb som sekretær i Den Borgerlige Indrulleringskommission.
Stillingen som organist hadde han til meget sent i livet, men etter hvert kom arbeidet med å skrive musikk til å ta mer tid. Han ble videre professor ved Københavns Universitet i 1849 og direktør for Musikkonservatoriet i 1890, da han etterfulgte Niels W. Gade. Hartmann var medstifter av Konservatoriet i 1867.
I 1836 var Hartmann med på å stifte Musikforeningen i København, og i 1839 var han tilsvarende med på å starte Studenter-Sangforeningen. Han ble senere formann i en lang årrekke for begge foreningene.
Slekten
[rediger | rediger kilde]J.P.E. Hartmann selv var gift to ganger. Familien i musikkens og kunstens tjeneste omfatter farfaren Johann Hartmann som innvandret fra Tyskland, onkelen Johan Ernst Hartmann, faren August Wilhelm Hartmann samt J.P.E. Hartmanns sønn Emil Hartmann. Det kan også legges til at datteren Sophie giftet seg med Niels W. Gade og en annen datter Clara med komponisten August Winding. Komponisten Niels Viggo Bentzon, hans sønn jazzpianisten Nikolaj Bentzon samt den belgiske komponisten Jean Pierre Waelbroeck utgjør de seneste skudd på stammen. Emil Hartmanns datter Bodil Hartmann gift de Neergaard holdt i årene rundt 1900 musikalske sammenkomster på herregården Fuglsang mellom Nykøbing Falster og Nysted på Lolland. Her deltok bl.a. Carl Nielsen. I periferien kan man nevne Bodils bror Oluf Hartmann som var maler og til hvis begravelse Carl Nielsen skrev Ved en ung kunstners båre, Niels Viggo Bentzons 2 fettere Jørgen og Johan samt N.W. Gades sønn av andre ekteskap, Axel Gade. De var alle tre involvert i musikken.
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/72/Hartmann_familie.jpg/580px-Hartmann_familie.jpg)
Utenlandsreiser
[rediger | rediger kilde]Fra 1836 reiste Hartmann ofte i Europa. Den første reisen brakte ham f.eks. til flere byer i Tyskland, Sveits, Praha, Wien, Salzburg og Paris. Senere reiste han også i Norge og Sverige og nådde i 1857 også til Italia. Hans siste reise i 1878 gikk til Hamburg.
Musikk
[rediger | rediger kilde]Gjennom sitt lange liv opplevde Hartmann store endringer i de herskende musikalske stilarter og det påvirket hans egne komposisjoner. Fra starten tilhørte verkene den wienerklassisistiske stil og mot karrierens slutt endte han i den senromantiske stilen. Samtidig kan man finne en nordisk tone i mye av musikken.
Hartmann startet med å skrive musikk svært tidlig. De første bevarte komposisjoner er fra hans tidligste tid som organist hvor han var rundt 20 år.
Teatermusikk
[rediger | rediger kilde]Hartmann fullførte i sitt liv tre operaer:
- Ravnen med tekst av H.C. Andersen (1832)
- Korsarerne med tekst av Henrik Hertz
- Liden Kirsten med tekst av H.C. Andersen (1846)
I tillegg til dette skrev han scenemusikk til en rekke skuespill av diktere som Adam Oehlenschläger, Johan Ludvig Heiberg og H.C. Andersen. Han hadde også et langvarig samarbeide med August Bournonville med å skrive ballettmusikk, blant annet 2. akt av Et folkesagn.
Sanger
[rediger | rediger kilde]Han skrev musikk til sanger som:
- Flyv, Fugl, Flyv
- I Sne staar Urt og Busk i Skjul
- Lær mig, Nattens Stjerne
- Sange i Wikisource
Kirkerelateret musikk
[rediger | rediger kilde]Som musiker virket han i en menneskealder som organist, men skrev kun få – men betydelige – verker for orgel. Han var etter sigende en dyktig improvisator, men skrev ikke sine improvisasjoner ned. Til gjengjeld har han skrevet mange kirkelige vokalverker, omfattende verker for solostemmer med enkel akkompagnement til store verker med kor og orkester. Mest kjent i dag er salmemelodier til f.eks. Blomstre som en Rosengaard og Op dog, Sion, ser du ej.
Musikalsk ettermæle
[rediger | rediger kilde]Med sin sentrale plassering i dansk musikk på 1800-tallet kom Hartmann til å påvirke mange yngre komponister. Han ble mot slutten av sitt liv betraktet som den musikalske inkarnasjon av den danske folkesjel og blant de mest markante av de komponister som er påvirket av ham, kan nevnes Peter Erasmus Lange-Müller, Edvard Grieg og Carl Nielsen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Johann Peter Emilius Hartmann, Proleksis enciklopedija-ID 25536[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Johann Peter Emilius Hartmann, Musicalics komponist-ID 79824[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johan Peter Emilius Hartmann, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hartmann-johan-peter-emilius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vølvens spådom – Kulturkanonen Arkivert 17. august 2012 hos Wayback Machine.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Inger Sørensen: J.P.E. Hartmann og hans kreds : en komponistfamilies breve 1780-1900, Museum Tusculanums Forlag, 1999-2002, bind 1-4. ISBN 978-87-7289-719-6
- Inger Sørensen: Hartmann : et dansk komponistdynasti, København : Gyldendal, 1999. ISBN 87-00-34688-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Johan Peter Emilius Hartmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) J.P.E. Hartmann på Discogs
- (en) J.P.E. Hartmann på MusicBrainz
- (en) J.P.E. Hartmann på AllMusic
- Om J.P.E. Hartmann
- Brev til og fra Hartmannfamilien
- Knud Arne Jürgensen: «Den store kunstnergeneration 1805. Teatersamarbejdet mellem Andersen, Bournonville og Hartmann» (Fund og Forskning, Bind 44; 2005)
- Det Kongelige Danske Musikkonservatorium – Festskrift 2008[død lenke]
Komponister |
| ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Begrep | |||||||
Relatert |
Arkitektur | Hover kirke · Glorup (Philip de Lange, Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin) · Frederiksstaden (Nicolai Eigtved) · Vor Frue kirke (C.F. Hansen)
· Dyrehaven (Rudolph Rothe) · Brumleby (Michael Gottlieb Bindesbøll og Vilhelm Klein) · Mariebjerg kirkegård (G.N. Brandt) · Aarhus Universitet (Kay Fisker, C.F. Møller, Povl Stegmann og C.Th. Sørensen) · Aarhus rådhus (Arne Jacobsen og Erik Møller) · Fingerplanen (Peter Bredsdorff) · Operahuset i Sydney (Jørn Utzon) · Storebæltsbroen (Dissing+Weitling) | ||||
---|---|---|---|---|---|
Billedkunst | Trundholmsvognen · «Oppstandelsen» (Unionsmesteren) · Bordesholmalteret (Hans Brüggemann) · Rytterstatuen av Frederik V (J.F.J. Saly) · «Jason med det gyldne skind» (Bertel Thorvaldsen) · «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» (C.W. Eckersberg) · «Efterårsmorgen ved Sortedamssøen» (Christen Købke) · «Støvkornenes dans i solstrålerne» (Vilhelm Hammershøi) · «Sommerdag ved Roskilde Fjord» (L.A. Ring) · «Det Store Relief» (J.F. Willumsen) · «Stående kvinde» (Astrid Noack) · «Stalingrad» (Asger Jorn) | ||||
Design og kunsthåndverk | Skuldelev 2 · Flora Danica (bokverk) og Flora Danica (porselen) (Georg Christian Oeder og Johann Christoph Bayer) · Thorvald Bindesbølls livsverk · Knud V. Engelhardts livsverk · Marie Gudme Leths livsverk · PHs skjermsystem (Poul Henningsen) · Teservise (Gertrud Vasegaard) · Gedser forsøksmølle (Johannes Juul) · Pantonstolen (Verner Panton) · Polyetherstolen (Gunnar Aagaard Andersen) · Kevihjulet (Jørgen Rasmussen) · Fiberline fasadesystem (Fiberline Composites og Schmidt Hammer Lassen) | ||||
Film | Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer) · Vredens dag (Carl Th. Dreyer) · Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen) · Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen) · Sult (Henning Carlsen) · Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller) · Matador (Erik Balling) · Kunnskapens tre (Nils Malmros) · Babettes gjestebud (Gabriel Axel) · Pelle Erobreren (Bille August) · Festen (Thomas Vinterberg) · Idiotene (Lars von Trier) | ||||
Litteratur |
| ||||
Musikk |
| ||||
Scenekunst | Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg) · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger) ·
Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold) · Indenfor Murene (Henri Nathansen) · Ordet (Kaj Munk) · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell) · 4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer) · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager) · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue) · Julemandshæren (Solvognen) · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol) · Majonæse (Jess Ørnsbo) | ||||
Barnekanon | Byggelekeplassen (C.Th. Sørensen) · De små synger (Gunnar Nyborg-Jensen) · Palle alene i Verden (Astrid Henning-Jensen) · Donald Duck og gullhjelmen (Carl Barks) · Høj stol (Nanna Ditzel) · Legoklossen (Godtfred Kirk Christiansen) · Silas og den sorte hoppe (Cecil Bødker) · Halfdans ABC (Halfdan Rasmussen og Ib Spang Olsen) · Kaj og Andrea (Katrine Hauch-Fausbøll) · Go’ sønda’ morn’ (Anne Linnet) · Gummi-Tarzan (Søren Kragh-Jacobsen) · Nøtteknekkeren (Steen Koerner) | ||||
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.