Statsbankerotten er den vanlige og folkelige betegnelse på pengereformen som ble innført i Danmark-Norge den 5. januar 1813.

Danmarks enorme utgifter i forbindelse med Napoleonskrigene medførte at staten fra 1807 lot trykke opp store mengder pengesedler, noe som førte til en inflasjon man ikke klarte å kontrollere. Myntenheten rigsdaler ble utstedt av den statseide kurantbanken. I 1813 var situasjonen blitt så uholdbar at nye grep måtte tas for å gjenopprette tilliten til pengene.

Pengereformen besto i at staten opprettet en ny bank, Rigsbanken (fra 1818 Nationalbanken). Rigsbanken utstedte en ny valuta, rigsbankdaleren, som over en årrekke skulle erstatte kurantdaleren.

Ved reformen etter statsbankerotten i 1813 ble pengesedler lydende på rigsdaler kurant byttet om til rigsbankdaler i forholdet 6:1. Rigsbankdaleren ble som sølvmynt definert etter myntfoten 1 kølnersk mark fint sølv = 18½ rbd. I de første årene etter statsbankerotten kunne ikke sedlene innløses til pari. Rigsbanksedlene var i kongeriket Danmark tvungent betalingsmiddel som rigsbankpenge navneværdi og som rigsbankpenge sølvværdi etter den noterte kurs fastsatt av Rigsbanken. 1. august 1813 ble bankkursen notert til 375 slik at 200 rbd. sølvverdi tilsvarte 375 rbd. navneverdi. Først fra 1845 var Nationalbankens sedler innløselige med sølvmynt til pari kurs.

Eksterne lenker

• Nationalbanken i Danmark om pengereformen i 1813 (dansk)
• Nettstedet Danmarkshistorien om statsbankerotten (dansk)