Nicolas-Henri Jardin
| Nicolas-Henri Jardin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1720[1][2][3] Bussy-Saint-Martin | ||
| Død | 31. aug. 1799[2][3][4] (79 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Embete | Leder av Marmorkirken-prosjektet 1.4.1756 - 1.11.1770[5] Professor i arkitektur ved Kunstakademiet i København 1755-1771 Sjef for det kongelige bygningsvesen i Danmark 1760-1770 | ||
| Utdannet ved | Académie Royale d'Architecture | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome (1741) | ||
| Arbeidssted | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Kjent for | Bernstorff slott | ||
| Viktige verk | Prosjekter til Marmorkirken Bernstorff slott Sølvgades kaserne Det gule palé Almindelig Hospital Herregården Glorup | ||
Nicolas-Henri Jardin (født 22. mars 1720 i Saint-Germain-des-Noyers, Frankrike, død 31. august 1799 i Paris), var en fransk arkitekt, som i sin karriere var hoffarkitekt i Danmark og Frankrike. Han introduserte klassisismen i Danmark.
Herregården Glorup, som han lot ombygge ved sin elev Christian Joseph Zuber, er med i Kulturkanonen.[7]
Ungdom i Paris og Roma
[rediger | rediger kilde]Ifølge Jardin begynte han arkitekturstudier som 10-åring. Han studerte ved Académie française (Académie Royale d'Architecture) i Paris før 1738. Han studerte under A.C. Mollet og vant Prix de Rome i 1742 for et prosjekt til et kor/apside i en katedral. Han bodde derfor i Roma fra 1744, hvor klassisismen på dette tidspunktet var under utvikling.
I Roma studerte han ved Det Franske Akademi i Roma i perioden 1744-1748, finansiert med understøttelse fra Akademiet. Han studerte matematikk og geometri hos jesuittpresten Ruggero Joseph Boscovich og muligens grafikk hos tegneren Giuseppe Vasi. I Italia ble han venn med sin landsmann billedhuggeren Jacques-François-Joseph Saly, og begge ble betatt av Giovanni Battista Piranesis kobberstikkserier, som dengang satte dramatisk fokus på Romas ruiner.
Tilbake i Paris var han tegner hos Michel Tannevot 1753-1754.
Invitasjon til Danmark
[rediger | rediger kilde]Saly var blitt kalt til Danmark i 1752 og etter Nicolai Eigtveds død i 1754 foreslo han for kong Frederik V at vennen Jardin kunne overta stillingen som arkitekt for Frederiks kirke (Marmorkirken). Kongens toneangivende rådgivere, J.H.E. Bernstorff og A.G. Moltke, var franskorienterte og har muligens også støttet saken. Det ble inngått kontrakt med Jardin og broren Louis-Henri Jardin, som også var arkitekt, 12. oktober 1754. Avtalen ga en betydelig årlig inntekt til de to arkitektbrødrene, som ble medlemmer av Kunstakademiet 15. januar 1755. Jardin ble professor i arkitektur og broren i perspektiv. Louis-Henri døde allerede 1759 av barnekopper.
Sammen med Saly var Jardin med på å lede Akademiet opp til et høyt faglig nivå. Hans største betydning for ettertiden fikk han nok gjennom elevene på Kunstakademiet som kom til å definere den danske klassisismen; først og fremst C.F. Harsdorff, Georg Erdman Rosenberg, Christian Joseph Zuber og Hans Næss.
I de følgende 15 årene preget Jardin alle nybygg av betydning. Han var blant de mange arkitektene som leverte utkast til Marmorkirken, det sentrale monumentet i Frederiksstaden. Han overtok ledelsen av oppføringen 1. april 1756. Planene for kirken var særdeles innovative og foregrep elementer av den senere «revolutionsarkitektur» ved Claude-Nicolas Ledoux og Étienne-Louis Boullée. Planene ble imidlerid avvist på grunn av de ekstremt høye utgiftene og Jardin leverte et mer beskjedent utkast.
Etter Laurids de Thurahs død ble Jardin i 1760 hoffbyggmester med ansvar for de kongelige slott; herunder Fredensborg slott, som han bygget om i 1756. Jardin innehadde denne posten inntil 1770.
Allerede i 1756 hadde Jardin utført det første danske interiør i Louis-seize-stil, nemlig spisesalen i Moltkes palé (det senere Christian VIIs palé på Amalienborg). Han fullførte også riddersalen med pietet overfor Eigtveds rokokkostil.
Innen 1760 var han blitt æresmedlem av akademiene i Firenze og Bologna og i 1762 ble han korresponderende medlem av Académie Française. Samme år og året etter oppholdt han seg i Frankrike.
I 1769 ble han æresmedlem av akademiet i Marseille og samme år mottok han den franske Sankt Michaels orden. 1768-69 reiste han sammen med Johannes Wiedewelt i Frankrike, England og Nederland.
Struensee-tiden og avskjed med Danmark
[rediger | rediger kilde]I 1765 publiserte han et kobberstukkent verk av Frederiks Kirke: Plans, coupés et elevations de l'église royale de Frédéric V. Den ustabile perioden under Christian VII, som var blitt konge i 1766, fikk imidlertid avgjørende betydning for Jardins karriere. I 1770 ble det anslått at det ville ta 27 år å fullføre Marmorkirken hvis byggingen fortsatte i samme tempo. Interiøret ville ta ytterligere 50 år. Spareiveren hos landets reelle hersker, Johann Friedrich Struensee, rammet derfor Jardin. Ved kongelig resolusjon av 9. november 1770 løste Struensee Jardin fra hans forpliktelser og solgte stillas m.m. på kirkens byggeplass på offentlig auksjon.
C.F. Harsdorff leverte et nytt forslag til kirken i 1795, men byggingen kom først i gang igjen i 1874 da C.F. Tietgen finansierte arkitekt Ferdinand Meldahls reduserte prosjekt.
Struensees fall første til en generell utrensking av utlendinger i dansk tjeneste. Det gikk ut over Jardin, som tok avskjed 26. mars 1771, samt hans franske kollega, billedhuggeren Saly (som tok avskjed tre måneder senere). De måtte begge to forlate Danmark og vende tilbake til Frankrike. 23. desember samme år ble Jardin medlem av det franske akademi, og 10. mars 1792 ble han medlem av første klasse av akademiet. 11. mai 1778 ble han utnevnt til hoffarkitekt for kong Ludvig XVI av Frankrike
Under skrekkveldet under den franske revolusjon (1793–94) trakk han seg tilbake til sin hjemby. Han døde i sin leilighet i rue du Doyenné i Paris 1799 (etter revolusjonskalenderen den 14. fructidor i år syv).[8]
Det finnes et maleri av Jean Barbault, som gjengir Jardin som ambassadør av Persia, nå i Beauvais, musée départemental de l'Oise, utført til maskeraden i 1748.
Verker
[rediger | rediger kilde]
- Konduktør på bl.a. et landhus i nærheten av Dammartin, Frankrike, muligens Château de Dammartin-en-Goële, Seine-et-Marne (senest 1754)
- 4 prosjekter til Marmorkirken, København (1755-56, kirken påbegynt av Nicolai Eigtved 1749)
- Oppføringen av samme inntil byggingens stopp (1756–70)
- Tegning til modell av samme (1756, arbeidet utført av bl.a. C.F. Lehman 1758-60, forsvunnet)
- Interiørarbeider i A.G. Moltkes, nå Christian VIIs Palé på Amalienborg (modernisering av riddersal (1756–59) og innredning av spisesal (1757), fredet)
- Ombygning og innredning av Lundehave, nå Marienlyst slott, ved Helsingør (1758-62, det indre først ferdig 1764, fredet)
- Haveanlegg med bl.a. treillagelysthus ved Marienlyst (nå revet)
- Landstedet Bernstorff slott, Gentofte, for J.H.E. Bernstorff (1759-65, fredet)
- Bernstorffsparken samme sted (ferdig 1768, sammen med Joachim Wasserschlebe)
- Omlegging av Fredensborg slottshave, Fredensborg (1759-66, sammen med Johannes Wiedewelt, bl.a. anleggelse av kjempealleen og av marmorhaven og oppføring av treillagelysthus (revet)
- Ombygging av eremitagepaviljongene (1765-66, fredet)
- Volière i hjørnet av haven bak A.G. Moltkes Palé på Amalienborg (antagelig 1761, fredet)
- Ombygging og nyinnredning av A.G. Moltkes leilighet i marskallhuset, Fredensborg slott (1761-62 og 1763-64, fredet)
- Interiørarbeider på det første Christiansborg slott (1761–67): Særlig innredning av riddersalen (1765-66, brent ned 1794) og av Hofteatret (1766-67, bygget om i 1842, nå Teatermuseet, fredet)
- Interiørarbeider på Bregentved og omleggingsarbeider, bl.a. en kaskade i haven, for A.G. Moltke (1762–64)
- Ombygging av Moltkes fynske herresete Glorup og omlegging av haven (1763-65, arbeidet ledet av Christian Joseph Zuber)
- Modernisering av Otto Thotts Palé, nå Frankrikes ambassade, Kongens Nytorv 4 (ca. 1763)
- Sjøsettingspaviljong ved spantehuset på Nyholm (1763-64, revet 1875)
- Sølvgades kaserne, i dag hovedsete for DSB, Sølvgade/Øster Voldgade (1763-71, arbeidet ledet av Christian Carl Pflueg, fredet)
- Det gule palé, nå Hofmarskallatet, Amaliegade 18, for H.F. Bargum (1764-67, fredet)
- Kong Frederik Vs castrum doloris (1766)
- Støtte til minne om C.G. Stolberg, Hørsholm (1766, fornyet 1895)
- Almindelig Hospital, Amaliegade (1766-69, arbeidet ledet av Johan Christian Conradi, revet 1895)
- Transportabelt teater til kong Christian VII (1767, nå forsvunnet)
- Omlegging av haven ved Bernstorffs herresete Wotersen i Lauenburg (1771)
- Hospital i Lagny, Frankrike (1776-86, revet)
- Prosjekt til modernisering av rådhuset i Cambrai, Frankrike (1786-91, sammen med J.-D. Antoine)
- Landsted med have ved Ivry, Val-de-Marne, for Mme. Vielland (før 1792)
- Dessuten en rekke møbler, spesielt speil med toppdekorasjoner, skjenker, konsoller og stoler med løse, ovale ryggfyllinger.
- Tilskrivinger
- H.-A.-M. de Verrayons hus, Lille Strandstræde 6, København (1769, fredet)
- Herresetet Heiligenstätten, Holstein (etter 1769, fullstendig ombygget 1851-53)
- Prosjekter
- Ombygging av Fredensborg slott og av partier av haven og volière (mellem 1759 og 1766)
- Nyanlegg av Frederiks Kirkeplads og av Sankt Annæ Plads (o. 1769)
- Ombygging av herresetet Løvenborg (1771)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RKDartists, «Nicolas Henri Jardin», RKD kunstner-ID 100611[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jardin, Nicolas-Henri[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 7556, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nicolas-Henri Jardin fra Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 9–10. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.
- ^ Kjær, Ulla: Nicolas-Henri Jardin – en ideologisk nyklassicist, Nationalmuseet 2010
Kilder
[rediger | rediger kilde]Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
