F.L.Æ. Kunzen
F.L.Æ. Kunzen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. sep. 1761[1][2][3]![]() Lübeck[4] | ||
Død | 28. jan. 1817[1][5][2][3]![]() København[6] | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, komponist ![]() | ||
Far | Adolph Carl Kunzen[7] | ||
Nasjonalitet | Lübeck | ||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen (født 24. september 1761, død 28. januar 1817) var en tyskfødt komponist og dirigent som levde og virket store deler av livet i Danmark. Han var født i Lübeck hvor faren, Adolph Carl Kunzen var organist. Også farfaren, Johan Paul Kunzen hadde vært organist.
Allerede som barn komponerte F.L.Æ. Kunzen, men han fikk ikke systematisk undervisning fordi hans far ville at han skulle bli jurist. Faren døde i 1781 og Kunzen begynte å studere jus i Kiel, som dengang lå i det danske riket. Han ville imidlertid ikke slippe musikken og ble oppmuntret av professor Carl Friedrich Cramer, som også satte ham i forbindelse med J.A.P. Schultz, som senere ble leder av Det Kongelige Kapel i København. Etter samstemmige råd fra Cramer og Schultz dro Kunzen til København i 1785 for å leve av musikken.
I København første gang
[rediger | rediger kilde]Hans første arbeide i København var musikken til en sørgekantate over grev O. Thott. Dette ble oppført på universitetet 17. november 1785 med tekst av Knud Lyne Rahbek, som Kunzen også hadde møtt i Kiel.
I de følgende årene fikk Kunzen stor suksess i København med sin egen musikk, undervisning og dirigentvirksomhet. Det hele kulminerte med oppføringen av operaen Holger Danske med tekst av Jens Baggesen. Den vakte stor oppsikt og ble straks anerkjent som et stort verk. Til gjengjeld utløste den den såkalte Holgerfeiden, noe som gjorde at operaen først ble tatt frem igjen på slutten av 1900-tallet. Striden gjaldt Baggesens tekst; den ble beskyldt for å være feil, for tysk og for udansk.
Baggesen var imidlertid reist til utlandet og Kunzen måtte unngjelde for miseren. Kunzen fikk heller ingen fast stilling i København. Derfor reiste han til Berlin og derfra senere til Frankfurt am Main og Praha. Utenlandsoppholdet varte fra 1789 til 1795 da han ble kalt tilbake for å overta stillingen som leder av Det kgl. Kapel etter Schultz på dennes anbefaling.
Mens han var i Frankfurt og Praha skrev han bl.a. syngestykket Vinhøsten.
Andre gang i København
[rediger | rediger kilde]I de følgende årene skrev han syngestykket Hemmeligheden (1796), omarbeidet Vinhøsten (1796), syngestykket Dragedukken (1797) og operaen Erik Ejegod (1798). Fra disse årene stammer også oratoriet Opstandelsen (1796) og hymnen Skabningens Halleluja (1797) med tekst av Baggesen, i tillegg til andre, mindre verker.
Både under sitt første opphold i København og da han senere bosatte seg der permanent hadde Kunzen et nært forhold til Jens Baggesen. Han hadde planlagt 3 operaer hvor historiene skulle ha et klassisk, et romantisk og et historisk innhold. Holger Danske og Erik Ejegod oppfylte de siste 2 kategorier og Arions Lyre eller Trylleharpen skulle oppfylde den første. Trylleharpen hadde en trang fødsel og endte som tvillinger.
Underveis ble Kunzen utålmodig fordi Baggesen ikke klarte å fullføre teksten. Derfor overlot han arbeidet til en venn ved navn Kleiber å utarbeide en tysk tekst under tittelen Ossians Harfe. I denne formen ble operaen oppført i Wien og Hamburg uten suksess.
I 1816 hadde Baggesen endelig fullført sin tekst, men overlot til Friedrich Kuhlau å sette musikk til. Det førte til problemer mellom Kunzen og Baggesen. Striden mellom de to tidligere vennene endte med en forsoning 28. januar 1817, men samme kveld døde Kunzen rammet av slag.
Kunzens betydning
[rediger | rediger kilde]Kunzen var en dyktig og anerkjent dirigent og kapellmester som forsto å hevde Det kgl. Kapels nivå og ry. Som komponist konsentrerte han seg om teatret, men har også skrevet i andre sjangre. I 1809 ble han utnevnt til professor og han ble senere tatt opp som utenlandsk medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.
Verker – utvalg
[rediger | rediger kilde]
|
|
Kulturkanonen
[rediger | rediger kilde]I 2006 ble Holger Danske tatt opp i Danmarks kulturkanon.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen, Musicalics komponist-ID 92175[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Friedrich Ludwig Aemilius Kunzen, IMSLP-identifikator Category:Kunzen,_Friedrich_Ludwig_Aemilius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Kuntsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Musik / Holger Danske, Opera i tre akter, 1789» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 137–138. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2020.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Dansk biografisk Leksikon 1905
- Schwab, Heinrich W.: Friedrich Ludwig Aemilius Kunzen… (på tysk 1995)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Ludwig Æmilius Kunzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) F.L.Æ. Kunzen på Discogs
- (en) F.L.Æ. Kunzen på MusicBrainz
- Om operaen Holger Danske
- Henvisninger til litteratur om Kunzen Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- Kulturministeriet om operaen Holger Danske
- Om skuespillet Europolis[død lenke]
Arkitektur | Hover kirke · Glorup (Philip de Lange, Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin) · Frederiksstaden (Nicolai Eigtved) · Vor Frue kirke (C.F. Hansen)
· Dyrehaven (Rudolph Rothe) · Brumleby (Michael Gottlieb Bindesbøll og Vilhelm Klein) · Mariebjerg kirkegård (G.N. Brandt) · Aarhus Universitet (Kay Fisker, C.F. Møller, Povl Stegmann og C.Th. Sørensen) · Aarhus rådhus (Arne Jacobsen og Erik Møller) · Fingerplanen (Peter Bredsdorff) · Operahuset i Sydney (Jørn Utzon) · Storebæltsbroen (Dissing+Weitling) | ||||
---|---|---|---|---|---|
Billedkunst | Trundholmsvognen · «Oppstandelsen» (Unionsmesteren) · Bordesholmalteret (Hans Brüggemann) · Rytterstatuen av Frederik V (J.F.J. Saly) · «Jason med det gyldne skind» (Bertel Thorvaldsen) · «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» (C.W. Eckersberg) · «Efterårsmorgen ved Sortedamssøen» (Christen Købke) · «Støvkornenes dans i solstrålerne» (Vilhelm Hammershøi) · «Sommerdag ved Roskilde Fjord» (L.A. Ring) · «Det Store Relief» (J.F. Willumsen) · «Stående kvinde» (Astrid Noack) · «Stalingrad» (Asger Jorn) | ||||
Design og kunsthåndverk | Skuldelev 2 · Flora Danica (bokverk) og Flora Danica (porselen) (Georg Christian Oeder og Johann Christoph Bayer) · Thorvald Bindesbølls livsverk · Knud V. Engelhardts livsverk · Marie Gudme Leths livsverk · PHs skjermsystem (Poul Henningsen) · Teservise (Gertrud Vasegaard) · Gedser forsøksmølle (Johannes Juul) · Pantonstolen (Verner Panton) · Polyetherstolen (Gunnar Aagaard Andersen) · Kevihjulet (Jørgen Rasmussen) · Fiberline fasadesystem (Fiberline Composites og Schmidt Hammer Lassen) | ||||
Film | Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer) · Vredens dag (Carl Th. Dreyer) · Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen) · Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen) · Sult (Henning Carlsen) · Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller) · Matador (Erik Balling) · Kunnskapens tre (Nils Malmros) · Babettes gjestebud (Gabriel Axel) · Pelle Erobreren (Bille August) · Festen (Thomas Vinterberg) · Idiotene (Lars von Trier) | ||||
Litteratur |
| ||||
Musikk |
| ||||
Scenekunst | Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg) · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger) ·
Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold) · Indenfor Murene (Henri Nathansen) · Ordet (Kaj Munk) · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell) · 4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer) · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager) · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue) · Julemandshæren (Solvognen) · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol) · Majonæse (Jess Ørnsbo) | ||||
Barnekanon | Byggelekeplassen (C.Th. Sørensen) · De små synger (Gunnar Nyborg-Jensen) · Palle alene i Verden (Astrid Henning-Jensen) · Donald Duck og gullhjelmen (Carl Barks) · Høj stol (Nanna Ditzel) · Legoklossen (Godtfred Kirk Christiansen) · Silas og den sorte hoppe (Cecil Bødker) · Halfdans ABC (Halfdan Rasmussen og Ib Spang Olsen) · Kaj og Andrea (Katrine Hauch-Fausbøll) · Go’ sønda’ morn’ (Anne Linnet) · Gummi-Tarzan (Søren Kragh-Jacobsen) · Nøtteknekkeren (Steen Koerner) | ||||
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen |
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.