Vitenskapsåret 1798
| Vitenskapsåret 1798 |
| 1796 | 1797 | 1798 | 1799 | 1800 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1798 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1798.
- Caroline Herschels indeks og oppdatering av Flamsteeds stjernekatalog blir utgitt av Royal Society i London.[1]
- Thomas Robert Malthus utgir anonymt den første utgaven av An Essay on the Principle of Population i London.
- Benjamin Thompson publiserer An Experimental Enquiry Concerning the Source of the Heat which is Excited by Friction.
- Grunnstoffet beryllium oppdages av Louis Vauquelin som oksidet i beryll og i smaragder. Friedrich Wöhler og A. A. Bussy isolerer metallet uavhengig av hverandre i 1828 ved reaksjonen mellom kalium og berylliumklorid.
- Lagrange utgir Résolution des équations numériques, inklusive metode for approksimasjon av de reelle røttene av en ligning ved hjelp av kjedebrøker.
- Edward Jenner utgir An Inquiry into the Causes and Effects of the Variolae Vaccinae.
- Charles Bell utgir A System of Dissection Explaining the Anatomy of the Human Body sammen med sin bror John.[2]
- John Dalton publiserer "Extraordinary Facts Relating to the Vision of Colours", der fargeblindhet beskrives for første gang.[3]
- Philippe Pinel utgir Nosographie philosophique, ou méthode de l'analyse appliquée à la médecine, som betoner viktigheten av nosologi (klassifisering av sykdommer) innen medisin. Verket kommer ut i seks utgaver de kommende ti årene[4]
- Samuel Thomas von Sömmerring publiserer Tabula sceleti feminini i Frankfurt am Main, den første nøyaktige fremstilling av det kvinnelige skjelett.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- James Sadler innfører table engine (en stasjonær dampmaskin) ved Portsmouth Block Mills i England.
Publiseringer
[rediger | rediger kilde]- Philosophical Magazine startes av Alexander Tilloch for å dekke feltet naturfilosofi; den utgis fortsatt to århundrer seinere.[5]
Andre hendelser
[rediger | rediger kilde]- Mekaniska skolan grunnlegges i Stockholm, forgjengeren til Teknologiska Institutet (se 1827) og dagens Kungliga Tekniska högskolan.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen:
- George Shuckburgh, britisk matematiker og astronom
- Charles Hatchett, britisk kjemiker
Fødsler
[rediger | rediger kilde]
- 15. januar - Samuel Stutchbury, britisk naturforsker og geolog (født 1859)
- 16. januar - Joshua King, britisk matematiker (født 1857)
- 19. januar - Auguste Comte, fransk filosof (død 1857)
- 14. februar - Searles Valentine Wood, britisk paleontolog (død 1880)
- 21. februar - Jean-Edmond Briaune, fransk agronom og økonom (død 1885)
- 9. mars - Utagawa Yōan, japansk vitenskapsmann (død 1846)
- 10. mars - Pierre-Frédéric Sarrus, fransk matematiker (død 1861)
- 23. mars - Guillaume Manès, fransk geolog og ingeniør (død 1881)
- 3. april - Charles Wilkes, amerikansk navigatør (død 1877)
- 17. april - Étienne Bobillier, fransk matematiker (død 1840)
- 20. april - William Edmond Logan canadisk geolog (død 1875)
- 12. juni - Delphine Philippe-Lemaître, fransk, historiker, arkeolog, botaniker og poet (død 1863)
- 11. juli - Paolo Savi, italiensk geolog, ornitolog og entomolog (død 1871)
- 17. august - Thomas Hodgkin, engelsk lege (død 1866)
- 9. september - Joseph Anselm Feuerbach, tysk filolog og arkeolog (død 1851)
- 11. september - Franz Ernst Neumann, tysk mineralog, fysiker og matematiker (død 1895)
- 25. september - Léonce Élie de Beaumont, fransk, geolog (død 1874)
- 4. oktober - Lewis Caleb Beck, amerikansk kjemiker og botaniker (død 1853)
- 28. oktober - Hippolyte François Jaubert, fransk, politiker og botaniker (død 1874)
- 4. november - Karl Kreil, østerriksk astronom (død 1862)
- 28. desember - Thomas Henderson, skotsk astronom (død 1844)
- Charles-Auguste Yvart, fransk, veterinær (død 1873)
- Jacques Bernard Hombron, fransk marinekirurg og naturforsker (død 1852)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]
- 15. februar - Pierre Bayen, fransk kjemiker og farmasøyt (født 1725)
- 2. mai -
- Erland Samuel Bring, svensk matematiker (født 1736)
- Maarten Houttuyn, nederlandsk lege og naturforsker (født 1720)
- 10. mai - George Vancouver, engelsk sjøoffiser og oppdagelsesreisende (født 1757)
- 20. mai - Ajima Naonobu, japansk matematiker og astronom (født 1732)
- 15. august - Edward Waring, britisk matematiker (født 1736)
- 28. november - Thomas-François de Grace, fransk økonom og agronom (født 1713)
- 29. november - François Cretté-Palluel, fransk agronom (født 1741)
- 4. desember - Luigi Galvani, italiensk fysiker (født 1737)
- 9. desember - Johann Reinhold Forster, tysk naturforsker (født 1729)
- 16. desember - Thomas Pennant, britisk amatørantikvar og zoolog (født 1726)
- 29. desember - William Wales, britisk matematiker og astronom (født ca. 1734)
- Frédéric de Bissy, fransk oberstløytnant i infanteriet og astronom (født 1768)
- Jean-François Callet, fransk matematiker (født 1744)
- Bertrand Capmartin de Chaupy, fransk skribent og arkeolog (født 1720)
- Alexis-Jean-Pierre Paucton, fransk matematiker (født 1732)
- Giuseppe Toaldo, italiensk prest, astronom og meteorolog (født 1719)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ogilvie, Marilyn Bailey (1986). Women in Science: Antiquity through the Nineteenth Century. Cambridge, Mass.: MIT Press. s. 97–98. ISBN 0-262-65038-X.
- ^ Jacyna, L. S. (2004). «Bell, Sir Charles (1774–1842)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/1999. Besøkt 6. april 2011.
- ^ Dalton, J. (1798). «Extraordinary facts relating to the vision of colours; with observations». Memoirs of the Literary and Philosophical Society of Manchester. 5: 28–45.
- ^ Burke, James (1985). The Day the Universe Changed. London: BBC. s. 207. ISBN 0-563-20192-4.
- ^ Burnett, John (2004). «Tilloch, Alexander (1759–1825)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. Besøkt 17. februar 2010.
Autoritetsdata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
