Vitenskapsåret 1771
| Vitenskapsåret 1771 |
| 1769 | 1770 | 1771 | 1772 | 1773 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1771 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1771.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]
- Louis-Antoine de Bougainville får publisert Le voyage autour du monde, par la frégate «La Boudeuse», et la flûte «L'Étoile» (Jordomseilingen med fregatten «La Boudeuse» og fløyten «L'Étoile»).
- Peter Simon Pallas får publisert første del av Reise durch verschiedene Provinzen des Russischen Reichs (Reise gjennom forskjellige provinser i Det russiske riket).
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Charles Messier lager sin første liste over stjernetåker.
- Lagrange diskuterer hvordan mange astronomiske observasjoner burde bli kombinert for å finne det mest sannsynlige resultatet.[1]
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Gaspard Monge får publisert fire avhandlinger: Om analytisk geometri, om variasjonsregning, teorien om partielle differensialligninger og om kombinatorikk.
- Joseph Louis Lagrange får publisert sin andre avhandling om den generelle metoden for å løse en algebraisk ligning av enhver grad ved hjelp av Lagrange-resolventer]]; og beviser Wilson's theorem at hvis n er et primtall, så er (n − 1)! + 1 alltid et multippel av n.
Medisin
[rediger | rediger kilde]- William Brownrigg får publisert sin forskning omkring epidemisk spredning av tyfus.[2]
- Utbrudd av byllepest i Moskva; opprør fra 15. til 17. september.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Matthew Raper for studier av oldgresk og oldromersk økonomi.[3]
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- 15. mars - Society of Civil Engineers møtes for første gang (London), verdens eldste vitenskapsakademi.[4][5]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Encyclopædia Britannica kommer i første utgave.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 13. april - Richard Trevithick (død 1833), engelsk ingeniør og oppfinner.
- 11. september - Mungo Park (død 1806), skotsk oppdagelsesreisende.
- 13. oktober – Gotthelf Fischer von Waldheim (død 1853), Sachsen-født naturhistoriker.
- 6. november - Alois Senefelder (død 1834), østerriksk oppfinner.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]
- 20. februar - Jean-Jacques d'Ortous de Mairan (født 1678), fransk matematiker, astronom og geofysiker.
- 6. november - John Bevis (født 1695), britisk lege og astronom.
- 18. desember - Philip Miller (født 1691), skotsk botaniker.
- 26. desember - Claude Adrien Helvétius (født 1715), fransk filosof.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Miscellanea Taurinensia 5.
- ^ Artikkelens tittel: Considerations on the means of pestilential contagion, and of eradicating it in infected places, London, Davis Lockyer, 1771.
- ^ «An Inquiry into the Value of the ancient Greek and Roman Money». Philosophical Transactions. London: Royal Society. LXI , Part I: 462–535. 1771.
- ^ Watson, Garth (1989). The Smeatonians: The Society of Civil Engineers. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-1526-7.
- ^ Roberts, Gwilym (1995). From Kendal's Coffee House to Great George Street. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-2022-8.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
