Vitenskapsåret 1783 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1783.

• 4. juni - Brødrene Montgolfier får for første en varmluftballong til å fly.
• 21. november - Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes gjennomfører den første frie flyturen, utan forankring med liner til bakken.
• 1. desember - Jacques Charles och Ainé Robert flyr for første gang med en gassballong.

• 5. februar til 28. mars - En rekke jordskjelv i Calabria, med tsunami og jordskred. Felere enn 25 000 døde.
• Fra 8. juni 1783 til 7. februar 1784 - Vulkanen Laki i Island har utbrudd. Askeskyen over Nord-Europa gir økt dødelighet, og påvirker været i flere påfølgende år.
• Fra 9. mai - Vulkanen Asama i Japan har et større utbrudd, med påfølgende hungersnød.

• José and Fausto Elhuyar oppdager grunnstoffet wolfram.
• Henry Cavendish påviser at gassen han oppdaget i 1766, som senere ble kalt hydrogen, etterlater vann ved forbrenning.

• 27. november – John Michell foreslår eksistenes av svarte hull («mørke stjerner»).^[1]
• Jérôme Lalande får utgitt en revidert utgave av John Flamsteeds stjernekatalog i en efemeride, Éphémérides des mouvemens célestes, med tall på stjerne innenfor hvert stjernetegn. Systemet er siden blitt kjent som "Flamsteedbetegnelser".^[2]

• september - Leonhard Euler (født 1707), sveitsisk matematiker og fysiker.
• 29. oktober - Jean le Rond d'Alembert (født 1717), fransk matematiker og fysiker.
• 1. november - Carl von Linné den yngre (født 1741), svensk naturhistoriker.

• 
  Leonhard Euler
  (1707–1783)
• 
  Constantine Samuel Rafinesque
  (1783–1840)
• 
  William Sturgeon
  (1783–1850)