Vitenskapsåret 1665
| Vitenskapsåret 1665 |
| 1663 | 1664 | 1665 | 1666 | 1667 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1665 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1665.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Giovanni Cassini beregner rotasjonshastigheten av planetene Jupiter, Mars og Venus.
- En stor komet kommer til syne. Dette sammenfaller med utbrudd av pest i London (flere enn 75 000 døde), og kometen blir tillagt skyld.[1]
- Giovanni Alfonso Borelli observerer kometen C/165 F1[2]
Geografi
[rediger | rediger kilde]- Joan Blaeu er redaktør for utgivelsen av «Atlas Maior» i serien «Theatrum Orbis Terrarum», påbegynt 1662 og fullført 1672. Amsterdam.
Fysikk
[rediger | rediger kilde]- Francesco Maria Grimaldi får utgitt posthumt avhandlingen «Physico-mathesis de lumine, coloribus et iride» (om lyset, fargene og regnbuen), med den første vitenskapelige studien av lysets diffraksjon.
Biologi
[rediger | rediger kilde]- September – Robert Hooke får publisert verket «Micrographia», med den første bruk av ordet «celle» om plantesubstans. Slike har han oppdaget i kork, og senere i levende organismer ved bruk av mikroskop.
Paleontologi
[rediger | rediger kilde]- Athanasius Kircher får publisert boken «Mundus Subterraneus», med beskrivelse av store knokler tenkt å ha tilhørt utdødde menneskeraser.[3] Amsterdam.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- 5. januar – Første nummer av tidsskriftet «Journal des sçavans» utkommer i Paris, verdens første vitenskapelige tidsskrift.
- 6. mars – Første nummer av «Philosophical Transactions of the Royal Society» utkommer i London, det første engelskspråklige vitenskapelige tidsskriftet.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 12. | Rudolf Jakob Camerarius |  tysk |
botaniker | 56 | 1721 | [4] |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 12. januar – Pierre de Fermat (født 1601), fransk matematiker.
- Ukjent dato − Andreas Cellarius (født om lag 1596), nederlandsk-tysk matematiker.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Pierre de Fermat
(1601–1665) -
Rudolf Jakob Camerarius
(1665–1721)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (fr)Bibliographie astronomique, 1803, side 257
- ^ Borelli hadde i 1664 også observert C/1664 W1. Konklusjonene hans er ganske kopernikansk, og det er under pseudonymet «Pier Maria Mutoli» at han får publisert beretningen «Del movimento della cometa apparsa nel mesi di dicembre 1665» : (en) Steven N. Shore, « Borelli, Giovanni Francesco Antonio Alfonso », dans Thomas Hockey et al., «Biographical encyclopedia of astronomers», Springer, 2007, side 150)).
- ^ Palmer, Douglas (2005). Earth Time: exploring the deep past from Victorian England to the Grand Canyon. Chichester: Wiley. ISBN 978-0-470-02221-4.
- ^ (no) «Rudolf Jacob Camerarius» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1665 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Flere tema-år | |
|---|---|
Autoritetsdata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
