Vitenskapsåret 1635 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1635.

Geografi

• Willem Janszoon Blaeu får publisert «Atlas Novus» i to bind, med 208 kart og beskrivelser på fire språk.

Astronomi

• Det første kartet over Månens synlige overflate, konstruert av Nicolas-Claude Fabri de Peiresc og Pierre Gassendi, blir gravert av Claude Mellan. Paris.
• 28. august − de Peiresc koordinerere et nett av observatører langs hele Middelhavet, for måneformørkelsen. Han bruker resultatene til å påvise at dette havet var 1000 km kortere i utstrekning enn tidligere antatt, gjenfortalt av Gassendi i hans biografi over de Peiresc.

Matematikk

• Bonaventura Cavalieri får utgitt verket «Geometria indivisibilibus continuorum nova quadam ratione promota», med Cavalieris prinsipp om udelelighet, en forløper til integralregning.
• Paul Guldin få publisert første bind av verket «Centrobaryca, seu de centro gravitatis trium specierum quantitatis continuæ», med diskusjon av legemers tyngdepunkt. Wien.

Botanikk

• 15. mai − Guy de La Brosse åpner Jardin des Plantes i Paris,^[1] kalt «Jardin du roi» (Kongens hage).

Institusjoner

• Marin Mersenne oppretter at « Academia pariensis » i Paris. Dette er grunnlaget for Det franske vitenskapsakademiet opprettet av Jean-Baptiste Colbert i 1666.

Fødsler

• 9. mai – Johann Joachim Becher (død 1682), tysk lege og kjemiker.
• 18. juli – Robert Hooke (død 1703), engelsk oppfinner.
• 22. november − Francis Willughby (død 1672), engelsk ornitolog.

Dødsfall

• 10. september − Johann Faulhaber (født 1580), tysk matematiker.
• 16. september – Adriaan Metius (født 1571), flamsk matematiker.
• 22. oktober – Wilhelm Schickard (født 1592), tysk astronom.

Referanser