Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Les mer

Utvalgt artikkel

Solsystemet er det hverdagslige navnet på vårt planetsystem, som blant annet solen, jorden og månen er en del av. Det består av solen og de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Rundt solen kretser en rekke elementer i en nærmest flat skive i ekliptikken. Med unntak av solen finner man det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene er Merkur, Venus, jorden og Mars, som i stor grad består av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, som i stor grad består av hydrogen og helium. Disse blir ofte referert til som gasskjempene, da de er mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet, som ligger mellom Mars og Jupiter, består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene og Kuiperbeltet som ligger bortenfor Neptuns omløpsbane, består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Les mer – Arkiv

Observasjon

Arecibo-observatoriet er et radioteleskop i nærheten av byen Arecibo i Puerto Rico. Med sine 305 meter i diameter er det verdens største radioteleskop. Teleskopet drives av Cornell University i samarbeid med National Science Foundation. Observatoriet kalles også the National Astronomy and Ionosphere Center, selv om NAIC egentlig er organisasjonen som driver både teleskopet og tilhørende kontorer ved Cornell University. Teleskopet er med i flere filmer og TV-produksjoner, blant annet GoldenEye og Contact. Les mer – Arkiv

Utvalgt bilde

Solar Probe+ under sin ferd forbi Venus. Foto: NASA Arkiv

Gode artikler og lister

Utmerkede artikler (24): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus Anbefalte artikler (9): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi

Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne. Han vokste opp hos sin onkel Jørgen Brahe. Familien ønsket at han skulle bli opplært i jus og sendte ham på forskjellige læreanstalter fra han var tolv år gammel. Men selv ble han meget interessert i astronomi. Han viste også interesse for astrologi og alkymi. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Ven bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.

Les mer – Arkiv

I solsystemet vårt

Solen er stjernen i sentrum av solsystemet. Jorden og andre objekter (som planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt solen. Den er nesten perfekt sfærisk og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Solen står for mer enn 99 % av solsystemets masse og energien som den utstråler støtter nesten alt liv på jorden gjennom fotosyntese. Solens varme er den drivende kraft i jordens klima og vær, og den står for ca. 1/3 av tidevannseffekter i havet, resten står månen for. Les mer – Arkiv

Nåværende månefase

Fjerde kvartal 8 % av månens overflate er synlig 3. juli 2024 09:13 Oppdater (Hvorfor oppdatere?)

08.12: James Dunlop 09.08: Şamaxı astrofysiske observatorium 22.06: Centre national d’études spatiales 17.05: 6230 Fram · 3037 Alku · 2091 Sampo · 6572 Carson · 2020 Ukko · 2292 Seili · 2293 Guernica · 2294 Andronikov 16.05: 2036 Sheragul · 2699 Kalinin · 2700 Baikonur · 2701 Cherson · 2702 Batrakov · 2720 Pyotr Pervyj · 2721 Vsekhsvyatskij · 2724 Orlov · 2723 Gorshkov

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak

Kategoritrær

Oppdater portalen

Flere portaler