Vinproduksjon vil si å dyrke druer og foredle dem til vin. Produksjonen omfatter flere faser, og er ulik for rødvin, hvitvin og rosevin. Vin oppstår som følge av at druer har et høyt sukkerinnhold, og frøene i druene sprekker når druene blir modne, og får saften til å renne ut. Det naturlige gjærinnholdet druene har, kombinert med det høye sukkerinnholdet, gjør at en gjæringsprosess oppstår og danner vin.^[1]

Ved rødvinproduksjon blir de blå druene presset, stilken og skall blir fjernet ved hjelp av en maskin som er konstruert for dette. Ved hvitvinsproduksjon blir stilker og skall fjernet i en litt mer skånsom prosess. Her brukes også grønne druer. Resultatet etter at druene er presset er saften som man kaller most. I produksjonen av rosévin er det flere forskjellige måter den kan framstilles på, men ofte er den lagd av blå druer, uten drueskall. Dette er fordi det ligger en del fargestoffer i skallet.

Et viktig begrep her er maserasjon. Maserasjon betyr «uttrekk» og vil si at mosten trekker farge, smak og tannin fra skallene. Maserasjon gjør det også mulig å lage hvitvin av blå druer, fordi man avbryter prosessen tidlig. Om man avbryter prosessen senere vil man få en rød vin.

For å få alkohol i prosessen må mosten først og fremst gjæres. Denne prosessen kalles fermentering og dette skjer da mosten taes over i gjæringstanker, og denne er som oftest i rustfritt stål. Her omdannes sukkeret i mosten sammen med gjærsoppen i skallet til gjær, og slik skjer forvandlingen fra most til vin. Ved hvitvinsproduktsjon blir stilker, skall og steiner fjernet før mosten er kommet i gjæringstankene. Mens gjæringen pågår sjekkes temperatur og forhold nøye. Slik at gjæringen går etter planen. Hvor lenge gjæringen pågår med stilker, skall og steiner er gjort forskjellig, alt ettersom hvilken vin som lages.

Når vinen har oppnådd ønsket alkoholinnhold drepes gjærsoppen. I denne delen er vinen uklar, grumsete og enda ikke drikkeklar. Det kommer så en prosess, hvor den væskens som er i gjæringstankene blir silt ut, og deretter plassert i fat, for mer lagring,- eller filtrert og tappet på flasker klare for salg. Kvalitetsvin vil ofte bli lagret lengre på fat, for deretter å bli filtrert og tappet på flasker.

Vinleggingsprosessen starter på vingårdens åker, hvor druene dyrkes. Kvaliteten til vinen er avhengig av fruktbarheten til åkeren hvor druene dyrkes. Hvis vinbonden ikke bruker irrigasjon, så trenger jorden å være i stand til å trekke til seg fuktighet for å få druene gjennom sommeren. Klimaet til områdene hvor de bestemte druene dyrkes, påvirker videre modningsfasen, og et kaldt klima, gir druene en lang modningsfase, som gir et høyt syreinnhold i druene, noe som er å foretrekke i utvalgte hvitvin. Ved lang modningsfase vil oppbyggingen av sukker være beskjeden, noe som vil føre til et lavt alkoholnivå hvis det ikke tilsettes sukker i gjæringsprosessen. Hvis klimaet derimot er varmt, vil druene modnes raskt, ha et høyt sukkerinnhold og dermed ett høyt alkoholnivå da mer sukker kan bli omgjort til alkohol, og ha et lavt syreinnhold grunnet den raske modningsfasen.^[2]

Innhøstingen av druer er et viktig steg for vinens karakter. Høstingstidspunktet vil påvirke vinens søthet, syreinnhold og smaken til vinen. Innhøstingen kan gjøres manuelt, eller ved bruk av maskiner. Manuell innhøsting for hånd er det mest skånsomme alternativet for druene og vingården, men det er normalt at det brukes maskiner. Når druene har blitt innhøstet, så vil umodne eller råtne druer bli fjernet før druene går videre i vinleggingsprosessen.^[3]

Når druene har blitt innhøstet og selektert, så vil druene presses for å frigjøre saftinnholdet til druene. Pressingen av druene har lenge vært gjort manuelt av arbeidere ved at de brukte føttene til å trå på druene. I moderne tider er det vanlig å bruke pressemaskiner. Pressingsprosessen er forskjellig fra rødvin til hvitvin. Når druer presses for å lage hvitvin, så vil vinbonden raskt presse druene for så å skille saften fra skinnet og frøene for å forhindre at farge og garvesyre skiller seg ut i vinen. Ved pressing av druer for å lage rødvin, så vil vinbonden la saften fra druene være blandet med skinnet og frøene for å få ekstra farge, smak og garvesyre til vinen.^[4]

Når druene er presset, så vil det oppstå en naturlig gjæringsprosess fordi gjærsopp finnes i luften. Mange vinbonder vil derimot tilskynde denne prosessen ytterligere ved å tilsette kunstig gjær.^[5] Denne gjæringsprosessen varer helt til all sukkeret i druejuicen er omgjort til alkohol. Hvis vinbonden ønsker å lage en søtere vin, så vil han stoppe gjæringsprosessen før alt sukker er omgjort til alkohol. Gjæringsprosessen til vin har en varighet mellom 10 dager og opptil en måned, men kan også ved noen tilfeller vare utover en måned. Siden sukkeret i druene blir omgjort til alkohol, så vil alkoholnivået til vinen være avhengig av sukkerinnholdet til druene som vinen er laget av. Hvis det ønskes et høyere alkoholnivå enn det naturlige sukkerinnholdet i druene skulle tilsvare, så kan det tilsettes ekstra sukker som fører til et høyere alkoholnivå. Når det ikke er tilsatt sukker i gjæringsprosessen, så omtales vinen som en naturlig vin.^[6]

Etter gjæringsprosessen er fullført, så begynner avklaringen. Dette er prosessen hvor døde gjærceller, garvesyrer og proteiner blir fjernet fra vinen. Vinen blir dermed avklart/klassifisert ved enten raffinering eller filtrering. Ved raffinering vil det tilsettes kjemikalier for å fordrive uønskede bakterier og partikler. Dette kan gjøres ved å tilsette leire, som gjør at de uønskede partiklene synker til bunnen. Ved filtrering siles vinen gjennom et filter som fanger de største partiklene.^[7]

Det siste steget i vinleggingsprosessen er å enten aldre/lagre vinen eller tappe den umiddelbart etter den er produsert. Ved aldring/lagring kan vinen lagres i flasker, tanker eller tønner. Etter aldring/lagring vil vinen bli tappet ved bruk av kork eller skrukork.^[8]

Liste over de 15 største vinprodusentene i verden.^[9] (Volum i tusen hektoliter)

Land	2014
Frankrike	46,698
Italia	44,739
Spania	41,620
USA	22,300
Argentina	15,197
Australia	12,000
Sør-Afrika	11,316
Kina	11,178
Chile	10,500
Tyskland	9,334
Portugal	6,195
Russland	6,000
Romania	4,093
New Zealand	3,204
Hellas	2,900
Resten av verden	31,526
Verden	278,800

^[10]

Vinkonsumering etter land 2015

Land	million hektoliter	Forandring fra 2014
USA	31	1.0 %
Frankrike	27.2	-1,2 %
Italia	20,5	0,3 %
Tyskland	20.5	1.1 %
Kina	16	3.2 %
Storbritannia	12,9	2.4 %
Argentina	10.3	3.2 %
Spania	10	1.3 %
Russland	8.9	-7.0 %
Australia	5.4	-1.0 %

^[11]

Vinlegging i Europa er kjent fra det gamle Hellas. Vinlegging spredte seg ut i resten av Europa som følge av den romerske ekspansjonen. Romerne hyllet vinen, og dette kommer frem ved den Greske vinguden Dionysus, som i tillegg til å representere den berusende effekten av vin, også sto for de sosiale fordelene vin konsumering førte til. Vin var sett på av romerne som den grunnleggende byggesteinen for sivilisasjon, kjærlighet og fred.^[12] Selv om romerne skal være den eldste sivilisasjonen man kjenner til som startet vinlegging, så er det eldste funnet av vinlegging oppdaget i Armenia i 2007, og skal ha stammet tilbake til 4100 f.Kr.^[13]

Utbredelsen av kristendommen, nedgangen for det romerske riket og utbredelsen av Islam, medførte nedgangstiden for vinlegging. De områdene som ble okkupert av muslimer fikk et forbud mot vinlegging og vinkonsumering. Vinlegging ble likevel utført av munker på den tiden, sammen med jødiske samfunn for bruk i religiøse ritualer, og vinleggingskunsten ble dermed bevart.^[14] Vin ble sett på i mange samfunn som helsebringende. Grunnen til dette er at i tider ved urent drikkevann, hvor mange ble syke, så ble vindrikkerne ikke smittet. Dette er fordi mange bakterier som ellers trives i vann, dør i vin grunnet alkohol og garvesyreinnholdet som vinen har.

Det er flere forskjellige myter om hvordan vinlegging ble oppdaget. En av mytene er at en romersk borger skal ha funnet en dam av vin som oppstod som følge av den naturlige gjæringsprosessen av druer i området, en annen myte er at Adam og Evas forbudte eple i henhold til kristen tro, egentlige var gjærede druer som de konsumerte^[15]