Rosentorv ble brukt som tettemiddel i dammer. Betegnelsen rosentorv kommer trolig fra det tyske ordet for gresstorv rasen. Ved Kongsberg Sølvverk ble det bygget tørrmurte steindammer tettet med rosentorv fra slutten av 1600-årene. De brukte håndstein som ble plukket opp fra terrenget ved byggeplassen. Steinene ble stablet opp i to parallelle murer uten å være hogd til eller bearbeidet for å passe sammen. Rosentorven ble stampet ned i mellomrommet mellom murene som tettekjerne i dammen. Dersom torvkjernen ble stående under konstant vanntrykk, slik at den ikke råtnet eller ble påvirket av frost, kunne slike dammer være tette i lang tid. Det viktigste vedlikeholdet var å etterfylle og stampe til med ny rosentorv. Byggemetoden var langt billigere enn muring med tilhogd stein.

Rosentorv er ikke betegnelsen på en bestemt type botanisk torv, men torv fra et bestemt stadium i den anaerobe nedbrytingen fra råtorv til svarttorv. Råtorv er fersk torv av myrplanter, svarttorv er helt omdannet til kolloide moldpartikler. Mellomtorven eller rosentorven består av en blanding av alle grader fra lite eller ikke nedbrutte planterester og kolloide partikler. Den ble hentet opp fra spadestikks dyp i torvmyr og har en fet konsistens og kan skjæres ut i blokker som kan stampes til en kompakt masse.

I sluser brukte de rosentorv ofte på en litt annen måte. Først en seng med rosentorv, for å forhindre at vann kom under slusen, deretter en homogen mur av kampesteiner tettet med rosentorv. På vannsiden ble det satt opp en trevegg og det ble stampet rosentorv mellom treveggen og steinmuren. Enkelt vedlikehold ble utført ved ar rosentorv ble rørt ut med vannet i slusen. Vannet tok med seg rosentorven og tettet selv lekkasjer i slusen.

• Bergverkshistorie Rosentorv
• Rosentorv
• Langs dammer og renner på Knutefjell
• Himsjødammen
• Sootkanalen^{[død lenke]}
• Harald Solberg (2014). Engebret Soot. Grasmo kanalanlegg - Sootkanalen (norsk). Rælingen: Flisby'n forlag. s. 199-200. ISBN 9788292841259. 

v d r Tømmerfløting i Haldenvassdraget
Fra Mangen via Østelva	Bjørknessjøen Mangen Skjervangen Sootkanalen Kjerraten i Buvika Grasmobanen Vannskillet Hvervselva Setten Kolstadfoss Mjermen Lundsfossen Mjerma
Fra Vestelva	Flolangen Floen Bjørkelangen Øgderen Tunnsjøen
Haldenkanalen	Skulerudvannet Rødenessjøen Ørje sluser Øymarksjøen Strømsfoss sluser Aremarksjøen Skotsbergelva Aspern Stenselva Krappeto sluser (oppdemmet) Brekke sluser Femsjøen Tistedalsfossen Tista
Kommer inn i vassdraget	Sootkanalen Urskog–Hølandsbanen Tømmer kommer fra: Rømsjøen Store Le Dalslands kanal og inn gjennom: Otteidkanalen og Gjøsbubanen
Hovedsider	Engebret Soot Sootkanalen Haldenkanalen Haldenvassdragets Kanalmuseum
Tekniske innretninger	Kanal Sluse Tømmerkistedam Rosentorv Tømmerfløting Tømmerrenne Kjerrat Tømmerflåte Lakterved Varpebåt Hestejernbane Oppgangssag Sagbrukene i Tista
Steder	Sørumsand Aurskog Bjørkelangen Skulerud Ørje Tistedal Halden
Vassdrag	Haldenvassdraget Mangenvassdraget Glommavassdraget