Varpebåt ble tatt i bruk på de norske vassdragene, hovedsakelig i Glommavassdraget, i arbeidet med tømmerfløtingen. Disse erstattet spillflåtene under varping av tømmer og trekking av renskebommer på 1930-tallet.

Det var varpet flåter i mange år før man begynte å varpe med båter med dampmaskin og senere med forbrenningsmotor. En slik varpebåt var en mellomstor, åpen flatbunnet båt med et solide jernskrog som kan tålte store påkjenninger. Ombord hadde båtene et kraftig vinsjespill. De hadde enten spiss eller butt baug, var den butt kunne man "skyver ut" stokkene, akterut var båtene butte akterspeil, såkalt “plattgatter”.^[1]

Tømmer ble samlet i ringbommer som ble festet med vaier til vinsjespillet på båten og båtens varpanker ble kastet slik at tømmeret kunne varpe fremover mot båten ved å spille inn vaieren. Ofte benyttet man fester som var laget på land eller på bunnen av elven isteden for å bruke ankeret. Man kunne også kastet ut en festestokk med en tung stein eller et betongkar som lodd, som kom ned på bunnen. Denne framgangsmåten ble kalt «hengetjuver», tatt fra forgjengeren spillflåten. Varpebåten festet seg til botnfestet, og tømmeret ble trukket mot båten ved å spille inn vaieren. I Lomnessjøen i Rendalen var denne operasjonen for øvrig kalt "kraning". Det var ikke bare på elvene varpebåter ble benyttet men også på grunne innsjøer, som i Åkersvika i Mjøsa. Varpebåtene fraktet tømmeret ned til sjøen der de store slepebåtene ventet, men de var også til stor nytte under landrensk i sjøer og sluttrensk i de større elvene.^[1]

I Glommavassdraget brukte man varping helt frem til 1980-årene og her hadde alle varpebåter et nummer eller kjennetegn, f.eks. VB 31, men noen fikk også et egennavn som i Rendalen og Osen. Der er de to varpebåtene oppkalt etter skikkelser i Jacob Breda Bulls folkelivsskildringer, «Sjulus-Pær» og «Fløtar-Lars».

I Drammensvassdraget benyttet man en kjettingdrevet båt for å frakte tømmer fra Steinberg hengsle oppover Drammenselva og videre opp Vestfosselva til Vestfossen hvor det lå mange sager.

• Fløting gjennom århundrer, Øivind Vestheim 1998 ISBN 82-90660-19-7