Varpe innebærer å forhale et fartøy (vanligvis en seilskute) ved hjelp av en trosse med et varpanker som er kastet (varpet) fra en lettbåt (barkasse) et stykke unna fartøyet. Uttrykket stammer fra middelnedertysk Warp zu werpen (werfen) «å kaste».

I elvemunninger, og andre steder der landskapet kunne egne seg, ble det ofte anlagt fester i land for varptrossa. Ofte ble det også satt ned rekker med stolper langs elvesiden som både ga feste for varping og støttet skipet slik at det ikke havnet på grunt vann. Fartøyet flyttes så ved å hale inn ankerkjetting eller trosse ved hjelp av fartøyets spill. Om man ønsker å flytte skipet over lengre strekninger, gjentas operasjonen flere ganger. Spesielt krigsskip brukte denne metoden som på dansk het varpning.

Større fartøyer hadde gjerne et spesielt varpanker som var langt lettere enn baugankeret til dette formålet. Mindre fartøyer kan varpes ved hjelp av en dregg.

Varping ble også benyttet i forbindelse med tømmerfløting. Over innsjøer ble tømmeret bundet sammen til flåter, og disse kunne forflyttes med trosse, varpedregg og et spill på flåten.

Fra midten av 1800-tallet overtok dampmaskindrevne slepebåter denne bukseringen av seilskuter i store havner.

Landfaste installasjoner til varping er i dag kulturminner. Dette kan være solide bolter av jern som er festet i fjellet.

• Varpebåt

• Om varp, fra Store norske leksikon
• Varping^{[død lenke]} på Baatwiki.no