Lakterved er korte tømmerstokker fra 1,25 til 3 meter lengde som ble fraktet med kjøretøyer trukket av hest eller fløtet på bekker, mindre elver og over sjøvegene til industribedrifter som brukte ved som brensel. Det ble vanlig i løpet av 1700-tallet og opphørte etter all transport av trevirke var overført til lastebiler.

Ordet lakter kom av det tyske ordet lachter, et lengdemål på rundt 2 meter ved bergverk for ved som ble brukt for å sprenge ut gruveganger inn i fjellet. Mindre varianter ned til rundt 60 centimeter har vært sett flere ganger i ulike industribedrifter.

Ordet lakterved har blitt en vanlig betegnelse på ved som ble fløtt på sjøer og elver noen ganger fritt, noen ganger i vedflak, de kunne dessuten benyttet de mindre farbare vannveger ved å være kortere og tynnere enn en vanlig tømmerstokk.