Naturtype er et begrep som er definert i naturmangfoldsloven slik: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.^[1] Begrepet ligger således tett opptil begrepet økosystem. Det finnes ulike verktøy for kategorisering av naturtyper. En internasjonal standard er «European Nature Information System» (EUNIS).^[2] I Norge brukte man Direktoratet for naturforvaltnings «Håndbok 13», «Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold».^[3] Dette verktøyet ble erstattet av «Naturtyper i Norge» (NiN), publisert i 2009.^[4]

I norsk forvaltning brukes begrepet både om områder som er lite påvirka av menneskelig aktivitet, såvel som kulturbetinga naturtyper og grøntstrukturer i byer. Naturtypene har elementer både av flora, fauna, geologi og landformer.

Det er Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold som forplikter alle land til å kjenne og ivareta sitt biologiske mangfold innenfor landets grenser. Kommunene er pålagt å kartlegge sine naturtyper for å framskaffe et sikrere grunnlag for en bærekraftig arealforvaltning. Særlig er det lagt vekt på å få oversikt over naturtyper som enten inneholder trua og sårbare arter (rødlistearter), som har stor artsrikdom eller som er i tilbakegang.

• Naturtyper i Norge
• Økosystem
• Vegetasjonskart

• Naturtyper (Miljøstatus.no)
• Naturbase