Naturtyper i Norge
Naturtyper i Norge er versjon 1.x av et system benyttet for å kartlegge naturtyper i Norge. Naturtype er definert i Naturmangfoldloven som «en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der». Artsdatabanken laget en fullstendig arealdekkende naturtypeinndeling for Norge første gang i 2009 og senere oppdatert i Naturtypebasen[1] og Norsk rødliste for naturtyper[2] sist oppdatert i 2018. Systemet er revidert med versjon 2.x under navnet Natur i Norge
St. meld. 58, 1996-97, «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling») anga som et politisk mål at alle landets kommuner skulle gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer.
Dette ble fulgt opp av Direktoratet for naturforvaltning som utga en veileder i 2006, oppdatert i 2007 om kartlegging av naturtyper. I veilederen er naturtype beskrevet som synonymt med økosystem som brukt i Konvensjonen om biologisk mangfold.[3]
Miljødirektoratet anbefalte spesiell kartlegging av 56 særlig angitte terrestre naturtyper og 16 marine naturtyper.[4]
Miljødirektoratets prioriterte naturtyper 2006
[rediger | rediger kilde]- Myr
- Rasmark, berg og kantkratt
- Sørvendt berg og rasmark
- Kantkratt
- Nordvendt kystberg og blokkmark
- Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet
- Grotte/gruve
- Fjell
- Kalkrike områder i fjellet
- Kulturlandskap
- Slåttemark
- Slåtte- og beitemyr
- Artsrike veikanter
- Naturbeitemark
- Hagemark
- Lauveng
- Høstingsskog
- Beiteskog
- Kystlynghei
- Småbiotoper
- Store gamle trær
- Parklandskap
- Erstatningsbiotoper
- Skrotemark
- Grotter/gruver
- Ferskvann/ våtmark
- Deltaområder
- Mudderbanker
- Evjer, bukter og viker
- Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti
- Større elveører
- Fossesprøytsoner
- Viktige bekkedrag
- Kalksjøer
- Rike kulturlandskapsjøer
- Dammer
- Naturlig fisketomme innsjøer og tjern
- Ikke-forsurede restområder
- Skog
- Rik edellauvskog
- Gammel edellauvskog
- Kalkskog
- Bjørkeskog med høgstauder
- Gråor-heggeskog
- Rikere sumpskog
- Gammel lauvskog
- Urskog/gammelskog
- Bekkekløfter
- Brannfelt
- Kystgranskog
- Kystfuruskog
- Havstrand/kyst/hav
- Større tareskogforekomster
- Sterke tidevannsstrømmer
- Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet
- Spesielt dype fjordområder
- Poller
- Elvemunningsområder (estuarier)
- Litoralbasseng
- Israndavsetninger
- Bløtbunnsområder i strandsonen
- Korallforekomster
- Kalkalgeforekomster
- Sanddyner
- Sandstrender
- Strandeng og strandsump
- Tangvoller
- Kalkrike strandberg
Natur i Norge
[rediger | rediger kilde]Natur i Norge versjon 2 deler naturtyper mellom fem naturtypenivåer: landskap, landskapsdel, natursystem og livsmedium, hvert med inntil tre generaliseringsnivåer. Beskrivelen av variasjon innenfor hovedtypene er delt mellom seks kilder til variasjon: dominans, tilstandsøkokliner, objektinnhold, lokale basisøkokliner, landformvariasjon og regionale økokliner.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Naturtypebasen». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. Besøkt 5. juli 2014.
- ^ «Artsdatabankens rødliste for naturtyper». Artsdatabanken. 20. november 2018. Besøkt 26. juli 2020.
- ^ «Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold» (PDF). Handbok 13 (2 utg.). Direktoratet for naturforvaltning. 2006 (oppdatert 2007). ISBN 978-82-7072-708-7. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ miljøstatus.no om naturtyper Arkivert 15. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Naturtypebasen». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. Besøkt 30. november 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bjerkely, Hans Jan. 2008: Norske økosystemer – økologi og mangfold. Universitetsforlaget Oslo 2008. ISBN 978-82-1501212-4
- Fremstad, Eli. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
