Klimaeffektforskning (eller klimakonsekvensforskning) er forskning på de ikke-klimatiske konsekvensene av klimaendringer generelt og av den globale oppvarmingen i særdeleshet. Slike konsekvenser kan bl.a. være av fysisk (erosjon, jordskred), biologisk (utdøing eller forflytning av arter eller naturtyper), medisinsk (sykdomsspredning, matsikkerhet), økonomisk (infrastruktur, landbruksareal) eller sosiologisk art (migrasjon, konflikter). Klimaeffektforskere er derfor vanligvis ikke klimatologer, men geografer, økologer, økonomer, sosiologer m.m.

En vanlig arbeidsmåte i klimaeffektforskningen er å analysere hvordan ulike parametere eller fenomener har endret seg med de observerte vær- eller klimavariasjonene over en årrekke. Der sammenhengene med klima er godt forstått, kan slik forskning også predikere fremtidige endringer. Dette er mulig fordi klimatologiske modeller kan forutsi hvor mye hyppigheten av varme (eller våte, vindfulle osv.) år kommer til å øke. Fremtidige klimaeffekter kan dermed simuleres ved å variere hyppigheten av f.eks. varme år i modellene. Slike fremtidsscenarier tar vanligvis høyde for endringer i både klimaavhengige og klimauavhengige rammebetingelser (slik som stigende eller synkende befolkingstall, BNP osv.).

• IPCC, red. (2007). Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability – Contribution of Working Group II to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge: Cambridge University Press.