Laudato sì (tidlig italiensk «Lovet være [du]») er pave Frans' annen encyklika, datert 24, mai 2015. Den ble offentliggjort 18. juni 2015, med undertittelen Om omsorgen for vårt felles hjem og befatter seg hovedakelig med miljø- og klimabeskyttelse.^[1] Åpningsordene stammer fra en strofe i Solsangen av Frans av Assisi: Laudato si, mi signore, cun tucte le tue creature («Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt»).

I encyklikaen tar paven for seg menneskehetens nåværende levemåte, som han karaktereriserer blant annet med ordet «selvmordersk». Aldri tidligere har menneskeheten behandlet sin naturlige omverden så dårlig som på 1800- og 1900-tallet; jorden synes å utvikle seg til et «umåtelig søppeldeponi». Særlig global oppvarming er ifølge paven «en av menneskehetens viktigste aktuelle utfordinger», og det er derfor av største betydning å «drastisk» redusere utslipp av drivhusgasser og avslutte forbrenningen av fossile energibærere. I skrivet fremholdes at det er nødvendig å «utvikle politiske programmer dertil». Paven går inn for en såkalt dekarbonisering av verdens næringsliv og at man slutter å bruke av olje og kull. Paven kritiserer også konsumerismen. «Konsumet, sløseriet og miljøendringene har overskredet planetens kapasitet i den grad at den nåværende livsstil bare kan ende i katastrofer».

Videre kritiserer paven økonomien, særlig finansøkonomiens, dominans over politikken, slik at den forhindrer effektivt miljøvern. Politikkens underkastelse for teknologien og finansvesenet viser seg i mangel på resultater fra globale miljøverntoppmøter. Likeså følger store sosiopolitiske forkastninger. Slik forårsaker rikere lands rikdom umiddelbart fattigdom i andre land, og derfor er det nødvendig at industrialiserte land bremser sin vekst for å gi fattige land større muligheter til utvikling. Det lar seg ikke forsvare at enkelte konsumerer og ødelegger mer og mer, mens andre ennå ikke kan utleve sin menneskelige verdighet på adekvat måte.^[2]

Paven støtter seg i encyklikaen både på tidligere kirkelige uttalelser og enkelte eldre kirkelærere. Her siteres blant annet flere av pave Frans' umiddelbare forgjengere, som Johannes Paul II og Benedikt XVI, men også den ortodokse patriark Bartolomeus I av Konstantinopel, middelalderteologen Thomas Aquinas den muslimske 800-talls sufi-mystikeren Ali al-Khawas, og jesuitten Pierre Teilhard de Chardin. En tysk-italiensk nyere teolog og religionsfilosof, tysk-italienske Romano Guardini og hans etterkrigsverk Das Ende der Neuzeit, brukes mye; der Guardini tematiserer menneskets forhold til skaperverk, teknikk og makt. Med henvisning til Guardini kritiserer paven «det teknologiske paradigmet».

• Enzyklika Laudato si (deutsche Übersetzung)
• Vatikanradioen: Laudato Si’: Worum es geht