Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».

Illativ finnes i finsk, estisk, ungarsk og samiske språk.

Et eksempel fra ungarsk er a házba (inn i huset).

Et eksempel fra estisk er majasse og majja (inn i huset), dannet av maja (et hus).

Et eksempel på finsk er taloon (inn i huset), dannet av talo (et hus).

På finsk dannes illativ ved å tilføye endelsen -h@n, hvor @ representerer siste vokal, og deretter eliminere bokstaven h dersom dette resulterer i én enkelt lang vokal. Talo + h@n blir således talohon, hvor h oppheves og danner den lange vokalen oo i taloon. Dersom siste vokal før endelsen allerede er lang, beholdes hele endelsen. maa + h@n blir f.eks. maahan. Et nevneverdig unntak fra regelen er dialekten i det tidligere Vasa län i Västra Finlands län, hvor man sier talohon (ikke eliminerer bokstaven h).

Denne uvanlig komplekse måte å tilføye endelsen på, kan forklares ved dens rekonstruerte opprinnelse i et artikulert palatalisert frikativ. Moderne finsk har mistet palataliseringen og andre frikativer enn h og s.

Illativ er sjeldent i moderne standard litauisk, selv om det fortsatt brukes i dagligtale, og forekommer i både bøker og aviser. Illativ er i høyere grad bevart i enkelte dialekter enn i det moderne, standardiserte språket. Illativ forekommer oftere i entall enn i flertall.

Siden begynnelsen av 1900-tallet har dette kasus ikke vært inkludert i listen over standardiserte litauiske kasus i lærebøker om grammatikk. I stedet har illativ ofte blitt erstattet av į+akkusativ.

De fleste litauiske substantiver kan likevel ha illativ i endelsene, og i eldre litauisk var illativ svært utbredt. Den første litauiske grammatikk av Daniel Klein fra 1653 nevner både illativ og į+akkusativ, og omtaler bruken av illativ som «mer elegant». Illativ forekommer også i bøker av forfattere som vokste opp i Dzūkija og det østlige Aukštaitija, deriblant hos forfatteren Vincas Krėvė-Mickevičius.

Illativ har sine egne endelser på litauisk, som er forskjellige for ulike paradigmer av deklinasjon. Endelsen til et illativ avsluttes alltid med n i entall, og med sna i flertall.

Enkelte standardfraser i litteraturen er illativer, som f.eks. patraukti atsakomybėn («å anklage») og dešinėn! («vend mot høyre!»).

Andre lokativ-kasus er:

• Inessiv («inne i», «på innsiden»)
• Elativ («ut av»)
• Adessiv («på»)
• Allativ («opp på»)
• Ablativ («av»)