Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på blant annet arabisk og spansk, og som semantisk befinner seg mellom komparativ og superlativ.

På finsk dannes elativ kasus ofte ved å tilføye endelsene «sta/stä».^[1] Estisk danner elativ ved å tilføye endelsen «st» til genivitstammen.^[2] På ungarsk benyttes endelsene «ból/ből» ved elativ:

• Finsk: talosta – «ut av huset», «fra huset» (talo = hus)
• Estisk: majast – «ut av huset», «fra huset» (maja = hus)
• Ungarsk: házból – «ut av huset» (ház = hus)

I noen dialekter av finsk tale er det vanlig å sløyfe siste vokal (talost istedenfor talosta), og bruken av elativ ligner i slike tilfeller på bruken av elativ i estisk.

Andre lokativ-kasus i finsk, estisk og ungarsk er:

• Inessiv («inne i», «på innsiden»)
• Illativ («inn i»)
• Adessiv («på»)
• Allativ («opp på»)
• Ablativ («av»)