Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover. Den gjaldt på Frostatinget, som dekket store deler av Trøndelag. Ifølge Snorre Sturlason ble Frostatinget «satt» av Håkon den gode omtrent 950-960. Lovteksten ble samlet og nedskrevet på 1000-1200-tallet. De eldste skriftlige fragmenter vi har er fra 1220-1250 og 1260. Mesteparten av teksten er bare fra avskrifter gjort på 1600-tallet.

Frostatingsloven ble i likhet med de andre landskapslovene erstattet av Magnus Lagabøtes landslov da denne kom i 1274.

Det mest kjente sitatet fra loven er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» (gammelnorsk: at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða).

Fra frostatingsloven kjenner man den såkalte motstandsretten som uttrykkelig ga allmuen rett til å avsette og drepe tyranniske herskere som brøt lovene. I loven heter det: «Ingen mann skal gjøre voldsverk mot en annen, verken kongen eller en annen mann. Hvis kongen gjør det, skal man skjære hærpil».^{[trenger referanse]} Dette belyses i boken Vikingtid, motstandsrett og folkestyre.

En utgave på moderne nynorsk utkom i 1994.

• Frostatingslova. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Samlaget, 1994. (Norrøne bokverk). ISBN 82-521-4322-9
• Jørn Sandnes. «Slaget på Stiklestad i lys av Frostatingslovens motstandsbestemmelser». I Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992
• Sverre Bagge. «Kirken, bøndene og motstandsretten i Norge i middelalderen». I: Historisk tidsskrift; nr 3, 2005
• Jørn Sandnes. «Engi maðr skal atfor at oðrum gera, noen merknader til motstandsbestemmelsene i Frostatingsloven». I Historisk tidsskrift; nr 2, 2006

Den eldre Frostatingsloven – originaltekst fra Wikikilden

• Frostatingsloven i Norges gamle Love bind 1 side 119-300
• Frostatingsloven, avskrift fra 1220-1250 på riksarkivet.no
• Fragmenter av Frostatingsloven ca. 1260 i Riksarkivet