Magnus Lagabøtes bylov
| Magnus Lagabøtes bylov | |||
|---|---|---|---|
| Virkeområde | Norge | ||
Magnus Lagabøtes bylov ble lovvedtatt for Bergen i 1276 i kong Magnus Lagabøtes styretid. Det kom også egne redaksjoner av byloven for Oslo, Trondheim og Tønsberg omtrent på samme tid, uten at det vites nøyaktig årstall for når disse ble vedtatt. Byloven tok utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov vedtatt i 1274 og Bjarkøyretten – Trondheims gamle bylov som kom på plass utover 1100-tallet. Audun Hugleiksson var medvirkende ved utformingen av loven.
Magnus Lagabøtes bylov hadde egne regler og forordninger som gjaldt kaupstadene jamført med landsloven. De lovene som gjaldt landsbygda ble utelatt. Lands- og Byloven var utvilsomt mer kjent og utbredt enn alle andre verdslige åndsverk i Norge i seinmiddelalderen.
Lovene ble overlevert muntlig under streng justis. Rett skulle være rett. I dag finnes Byloven i 25 håndskrifter, for det meste som utfyllende tillegg til Landsloven.
Ifølge byloven ble byen styrt av bymøtet eller bytinget der alle byens «husfaste menn» møttes tre ganger om året.[1] I tillegg skulle det være et råd, vanligvis tolv menn.[1] Rådet ble ledet av en gjeldker, senere kalt byfogd.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ivar Bugge (1986). Kommunal forfatning : En historisk gjennomgang av utviklingen med hovedvekt på tidsrommet fra 1837, og en beskrivelse av kommunalrett og kommunal forfatning i dagens Norge. Oslo: Kommunalforlaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Bugge & s. 15.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
