Avantgarde eller avant-garde (fra fransk: «fortropp»; foregangsfolk som innfører en ny retning)^[1][2] er mennesker eller verker som er eksperimentelle eller innovative, særskilt i henhold til kunst, kultur, og politikk. Begrepet generelt henviser til å være en pionér for nye strømninger i kulturen, politikken og kunsten.

Avantgardisme benyttes om flere kunstneriske og intellektuelle virksomheter som oppfattes radikal, eksperimentell og nyskapende. Begrepet er i utgangspunktet hentet fra militær terminologi, og henviser til spesialavdelinger som opererer i felten foran større fremrykkende hæravdelinger, gjerne bak fiendens forsvarslinjer. Innenfor modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men er samtidig utfordrende og ikke akseptert av samfunnet generelt. Straks en avantgardistisk retning blir akseptert, vil den generelt til sist opphøre å være avantgardistisk. Avantgardismen presser grensene for hva som er akseptert som normen eller status quo, hovedsakelig innenfor kulturen. Avantgarde er betraktet som selve essensen av modernisme, som forskjellig fra postmodernisme. Mange kunstnere har likestilt seg med den avantgardiske bevegelsen og fortsetter å gjøre så, og har en historie fra dadaisme via situasjonistene til postmodernistiske kunstnere som språkpoetene fra tiden rundt 1981 (navngitt etter det avantgardiske tidsskriftet L=A=N=G=U=A=G=E).^[3]

Avantgarden har også fremmet radikale sosiale reformer. Det i denne meningen som ble påkalt av den saint-simonske Olinde Rodrigues (1795–1851) i hans essay «L'artiste, le savant et l'industriel» («Kunstneren, forskeren og industrialisten», 1825) som inneholdt den første dokumenterte bruken av begrepet «avantgarde» i den nå kjente betydningen. Her oppfordret Rodrigues kunstnere til «fungere som [folkets] avantgarde», insisterte at «kunstens makt er virkelig den mest umiddelbare og raskeste veien» til sosiale, politiske og økonomiske reformer.^[4]

Den første kunstneriske avantgarde sies å være utstillingen De refusertes salong (Salon des refusés) i Paris i 1863. De refusertes salong ble organisert av en gruppe malere hvis arbeider hadde blitt refusert fra den opprinnelige Salongutstillingen, som var basert på strenge og konservative akademiske regler for hva som var god kunst. Kjente malere som Gustave Courbet, Paul Cézanne og Édouard Manet viste arbeider på De refusertes salong, malerier som senere har blitt vurdert som store mesterverker.

Avantgardistisk kunst har vært en viktig bestanddel i modernismen, som særlig verdsatte originalitet og nyskaping i kunsten. Viktige kunstretninger som har fått karakteristikken avant-garde er futurisme, dadaisme, russisk konstruktivisme, abstrakt ekspresjonisme, situasjonisme og popkunst.

• Avantgardistisk musikk
• Abstrakt kunst
• Atonal musikk
• Modernisme

• Bazin, Germain (1969): The Avant-garde in Painting. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-671-20422-X
• Daly, Selina; Insinga, Monica, red. (2013): The European Avant-garde: Text and Image. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars. ISBN 978-1443840545.
• Kostelanetz, Richard; Brittain, H. R. (2000): A Dictionary of the Avant-Gardes, 2. utg., New York: Schirmer Books. ISBN 0-02-865379-3. Paperback 2001, New York: Routledge. ISBN 0-415-93764-7
• Léger, Marc James, red. (2014): The Idea of the Avant Garde—And What It Means Today. Manchester and New York: Manchester University Press; Oakland: Left Curve. ISBN 9780719096914.
• Mann, Paul (1991): The Theory-Death of the Avant-Garde. Indiana University Press.
• Roberts, John (2015): Revolutionary Time and the Avant-Garde. London and New York: Verso. ISBN 9781781689127 (innb.); ISBN 9781781689134 (pbk).

• (en) Avant-garde art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Blue Mountain Project, Historic Avant-Garde Periodicals for Digital Research, Princeton University Library
• Avantgarde; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)