Futurismen er en retning innen kunsten i det 20. århundre. Et mulig startpunkt er essayet Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (Skisse av den musikkens nye estetikk) fra 1907 av den italienske komponisten Ferruccio Busoni. Futurismen gjorde seg først og fremst bemerket i Italia og Russland, deretter også i England. Futurismens ideer ble utforsket i alle kunstformer, så som malerkunst, skulptur, lyrikk, teater, musikk, arkitektur og til og med gastronomi. I 1909 skrev den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti et manifest som omhandlet den kunstneriske filosofien bak bevegelsen, Det futuristiske manifest. Futurismen skulle være en fremtidsrettet kunst, hvor fart, teknologi og vold var sentrale temaer. Marinetti uttrykte sin avsky mot politiske og kunstneriske ideer fra fortiden, mot det man kalte «passéisme». Bilen, flyet og industribyen sto som de ypperste symboler på mennesket og teknologiens triumf over naturen. Kubistene bygget på kubismens ideer og ville derfra rasere all eldre kunst og litteratur og skape en ny kunst for maskinalderen og den moderne krigføringens tid.

Den italienske futurismen hyllet teknologi, ungdom og vold i sine avantgardistiske verker. Da Filippo Tommaso Marinetti, lederen for bevegelsen, dro til frontlinjene under første verdenskrig, ble han begeistret å kunne sykle dit. I 1915 var sykkelen den avantgardistiske transportmetoden. I sitt futuristiske manifest lovpriste han maskiner, raske biler, dampskip og lokomotiver.^[1]

I februar 1909 offentliggjorde Marinetti sitt futuristiske manifest som utgjorde fascismens moralske kjerne, mange år før Mussolini kom til makten. I manifestet erklærte Marinetti hvordan han ville «ødelegge museene, bibliotekene, akademier av alle slag - vi vil bekjempe moralisme, feminisme, enhver nyttebetont eller opportunistisk feighet. Vi vil prise kjærligheten til fare...til fryktløshet...verden har fått tilført en ny for skjønnhet, fartens skjønnhet...ved siden av kampen finnes ingen skjønnhet mer - poesi må anses som et voldelig angrep på ukjente krefter...intet verk uten aggresjon kan bli et mesterverk...vi vil forherlige krigen, verdens eneste hygiene, militarisme, patriotisme, anarkistenes destruktive gester...vakre ideer som er verd å dø for, og kvinneforakt...stående på verdens topp sender vi nok en gang en utfordring til stjernene.» Siden tilføyde han: «Vi vil brenne alle gondoler og fylle Venezias stinkende små kanaler med ruinene av de sammenstyrtede, lepra-besmittete palasser.» Marinetti så for seg «et heroisk teknokrati der energien fra fjerne vinder og det opprørske hav, omformet til millioner av kilowatt av menneskets geni, vil spres til alle, regulert av instrumentpaneler som vibrerer under teknikernes fingre.» Futurismens visjoner ga den italienske fascisme dens høymoderne uttrykk innenfor kunst, arkitektur, litteratur og samfunnsplanlegging, milevidt unna nazismens tradisjonsbundne uttrykk.^[2]

Bevegelsen ble etter hvert knyttet nært til ideene til den italienske fascismen, i håp om at dette skulle modernisere samfunnet, og mange av dens kunstnerne falt i første verdenskrig. Noen sentrale navn er Giacomo Balla, Gino Severini, Luigi Russolo, Umberto Boccioni og maleren Ambrogio Casati. Italiensk futurisme var preget av paradokser: mens den var overveiende antifeministisk, hadde den aktive kvinnelige deltakere; mens den søkte å bryte forholdet mellom «fin» og «lav» kunst, verdsatte den maleriet over alle andre former kunstneriske uttrykk; mens den glorifiserte maskinen, vek den unna et mekanisert medium som filmen; og ved 1929, da dens malere hadde avsverget tradisjonelle kunstinstitusjoner, var Marinetti blitt medlem av Reale Accademia d'Italia, det italienske akademi; og mens futuristene i utgangspunktet var revolusjonære, sluttet mange seg til Mussolinis fasciststyre.^[3]

Den russiske futurismen ble fremmet av russiske diktere og malere som fulgte ideene fra Marinettis manifest. Bevegelsen ble født i desember 1912, da Hylaea – en gruppe kunstnere fra St. Petersburg – publiserte et manifest de kalte «Et slag i ansiktet på den offentlige smak». Hylaea var Velimir Khlebnikov, Aleksej Kruchenykh, Vladimir Majakovskij og David Burljuk, og utgjorde kjernen i den russiske futurismen. Andre sentre ble til i St. Petersburg, Moskva (Tsentrifuga, der blant andre Boris Pasternak var medlem), Kyiv, Kharkov og Odessa.

De russiske futuristene beskjeftiget seg primært med litteratur. De eksperimenterte med ordlyder, onematepoetika og typografi. Khlebnikov utformet et system, Zaum, som løsrev ordene fra innholdet og knyttet dem kun til lyden, som han mente bar med seg et innhold i seg selv.

Det var få tilhengere i Norden, men hos svensken GAN kan vi spore sterke inntrykk. Også den norske maleren Alfred Hagn hadde mens han oppholdt seg i Paris 1910–1913 blitt inspirert av futurismen. Men, selv om han ble hengt ut som futurist av norske kunstanmeldere, mente han selv at han hovedsakelig var kubist.

• (en) Futurism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Futurismen; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)