Parissalongen, Parisersalongen eller bare Salongen, på fransk Salon de Paris, var en årlig utstilling i Paris som skulle vise det nyeste innen samtidskunsten. I perioden fra 1699 til 1848 ble den arrangert hvert eller hvert annet år og var da den viktigste faste kunstbegivenheten i verden. Siden oppstod det konkurrende utbryterutstillinger, og Salongen skiftet navn og profil.

Salongen ble organisert første gang i 1667, etter initiativ fra Ludvig XIV, for å fremvise det franske hoffets kunstneriske smak. Fra 1725 ble Salongen vist i Louvre, og utstillingen fikk fra da av sin offisielle betegnelse Salon de Paris. Salongen ble den fremste autoritet for kunstnere i hele Europa utover på 1700- og 1800-tallet, og det ble ansett som en stor ære og et viktig karriereskritt å få stille ut her. Også norske kunstnere, som Edvard Munch, Christian Skredsvig, Johan Jacob Bennetter og Frits Thaulow stilte ut på Salongen. Skredsvig oppnådde også, som eneste norske kunstner noensinne, å bli tildelt den prestisjefulle gullmedaljen ved utstillingen i 1881.

Utover på 1800-tallet ble Salongen mer og mer forbundet med en konservativ og akademisk smak, og ble kritisert av stadig flere kunstnere. Både de franske realistene og impresjonistene opplevde å bli refusert av juryen gjentatte ganger, noe som førte til at en gruppe kunstnere brøt ut og arrangerte sin egen utstilling, De refusertes salong (Salon des refusés) i 1863. Kunstnere som Édouard Manet og Paul Cézanne viste bilder på De refusertes salong, som ble arrangert også i 1874, 1875 og 1886. Man regner De refusertes salong som den europeiske avantgardens fødsel.

• De refusertes salong (Salon des refusés)
• Independentene (Salon des indépendants)
• Høstsalongen (Salon d'automne)

• Tidslinje for kunstsalongene i Paris (på engelsk)