Walter Brandmüller
| Walter Brandmüller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. jan. 1929[1][2][3] (95 år)Ansbach[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1953–), kirkehistoriker, universitetslærer, teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst av 1ste klasse | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Walter Brandmüller (født 5. januar 1929 i Ansbach i Bayern i Tyskland) er en tysk historiker, kardinal og titulærerkebiskop. Han er president emeritus for Den pavelige komite for historievitenskaper.[5]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Walter Brandmüllers far var katolikk og offiser; moren var protestant. Brandmüller ble døpt som luthersk protestant og konverterte senere til den katolske tro[6] i løpet av ungdomsårene.[7][8]
I 1948 tok han sin abitur ved Gymnasium Carolinum i Ansbach, studerte deretter katolsk teologi.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han mottok 26. juli 1953 prestevietsens sakrament i Bamberg av ekkebiskop Joseph Otto Kolb. Deretter virket han sopm kapellan i Kronach og i menigheten St. Martin i Bamberg.
Hans biskop fristilte ham for videre studier. Han studerte ved Münchens universitet og tok der doktorgrad med et kirkehistorisk doktorarbeid ved tittel «Das Wiedererstehen katholischer Gemeinden in den Fürstentümern Ansbach und Bayreuth», og habiliterte med et arbeide om Pavia-Siena-konsilet. Fra 1970 til sin pensjonering i 1997 var han professor i moderne og middelaldersk kirkehistorie ved universitetet i Augsburg. Fra 1971 til 1998 var han dessuten sogneprest i Walleshausen i bispedømmet Augsburg.[5]
Fra 1981 var han medlem av Den pavelige kommisjon for de historiske vitenskaper, og fra 1998 var han president for Den pavelige komite for historievitenskaper i Roma, og fra 1998 til 2006 president for Den internasjonale kommisjon for sammenlignende kirkehistorie.
I disse stillinger koordinerte han internasjonalt vitenakapelig samarbeide mellom historiker- og vitenskapsakademier som beskjeftiget seg med kirkehistoriske emner. Det dreide seg da ikke mindst om viktige forhold som tilfellet Galileo Galilei og om Konsilet i Konstanz og om Første Vatikankonsil. Brandmüller holdt foredrag ved instituttet for universalhistorie ved det russiske vitenskapsakademi i Moskva, ved Accademia Nazionale dei Lincei i Roma og ved Deutsches Historisches Institut Paris i Paris.
I 2009 gikk han i pensjon og overgav ditt embede i Den pavelige komite for historievitenskaper (PCSS) til Bernard Ardura.[9]
Kardinal og titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]I 2010 ble Brandmüller utnevnt til titulærerkebiskop av Caesarea in Mauretania; han ble bispeviet av kardinal Raffaele Farina i Santa Maria dell'Anima i Roma den 13. november samme år. Medkonsekrerende var Bambergs erkebiskop Ludwig Schick og den emeriterte apostoliske nuntius Giuseppe De Andrea.
Den 20. november 2010 kreerte pave Benedikt XVI Brandmüller til kardinal med San Giuliano dei Fiamminghi som titteldiakonia.
Sammen med kardinalene Joachim Meisner, Carlo Caffarra og Raymond Leo Burke innla Brandmüller i november 2016 dubia til pave Frans og bad denne om å klargjøre visse elementer i den apostoliske formaning Amoris laetitia.[10]
I august 2023 sendte Brandmüller, sammen med kardinalene Raymond Leo Burke, Juan Sandoval Íñiguez, Robert Sarah og Joseph Zen, en annen liste over fem dubia til pave Frans relatert til den kommende synoden om synodalitet. Disse dubia stilte spørsmål ved nødvendigheten av den kommende synoden, spurte om velsignelsen av par av samme kjønn var teologisk tillatt, og stilte spørsmål ved pavens påstand om at «tilgivelse er en menneskerett».[11]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1797-1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823-1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806-1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818-1891) *1877
- Kardinal Agostino Richelmy (1850-1923) *1886
- Biskop Giuseppe Castelli (1871-1943) *1911
- Biskop Gaudenzio Binaschi (1883-1968) *1930
- Erkebiskop Albino Mensa (1916-1998) *1960
- Kardinal Tarcisio Bertone (1934-) *1991
- Kardinal Raffaele Farina (1933-) *2006
- Kardinal Walter Brandmüller (1929- ) *2010[12]
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]Som forfatter:
- Galilei und die Kirche. Ein „Fall“ und seine Lösung. MM, Aachen 1994, ISBN 3-928272-35-7.
- Das Konzil von Konstanz 1414–1418. 2 Bände. Schöningh, Paderborn:
- Band 1: Bis zur Abreise Sigismunds nach Narbonne, 1991, 2. erw. A. 1999, ISBN 3-506-74698-7.
- Band 2: Bis zum Konzilsende, 1998, ISBN 3-506-74691-X.
- Das Konzil von Pavia-Siena 1423–1424. Schöningh, Paderborn 2002, ISBN 3-506-74675-8.
- Briefe um das I. Vaticanum. Aus der Korrespondenz des Konzilssekretärs Bischof Fessler von St. Pölten 1869–1872. Schöningh, Paderborn 2005, ISBN 3-506-71359-0.
- med Ingo Langner: Der Fall Galilei und andere Irrtümer. Macht, Glaube und Wissenschaft. Sankt-Ulrich, Augsburg 2006, ISBN 3-936484-81-3.
- Licht und Schatten. Kirchengeschichte zwischen Glaube, Fakten und Legenden. Sankt-Ulrich, Augsburg 2007, ISBN 978-3-936484-99-1.
- mit Ingo Langner: Vernünftig glauben. Ein Gespräch über Atheismus. fe-medienverlag, Kißlegg 2010, ISBN 978-3-86357-000-2.
Som utgiver:
- Wer ist Jesus Christus? Mythen, Glaube und Geschichte. MM, Aachen 1995, ISBN 3-928272-44-6.
- Das eigentlich Katholische. MM, Aachen 1997, ISBN 3-928272-59-4.
- Christus in den Sakramenten der Kirche. MM, Aachen 1998, ISBN 3-928272-04-7.
- Handbuch der bayerischen Kirchengeschichte.
- Von den Anfängen bis zur Schwelle der Neuzeit (1999, ISBN 978-3880966710)
- Von der Reformation bis zum Reichsdeputationshauptschluss (1993, ISBN 978-3880966727)
- Vom Reichsdeputationshauptschluss bis zum zweiten Vatikanischen Konzil (1991, ISBN 978-3880966734)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Walter Kardinal Brandmüller, Munzinger IBA 00000029031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brandmuller-walter[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Cardinals of the Holy Roman Church». Arkivert fra originalen 27. mai 2017. Besøkt 19. mars 2018.
- ^ commonwealmagazine.org
- ^ m.augsburger-allgemeine.de m.augsburger-allgemeine.de
- ^ domradio.de
- ^ Vatikan: Ernennungen – Franzose löst „Chefhistoriker“ Brandmüller ab.[død lenke] I: Radio Vatikan. 4. desember 2009.
- ^ Westen, John-Henry. «Dubia Cardinal: Anyone who opens Communion to adulterers ‘is a heretic and promotes schism’». Lifesite News (engelska). Arkivert fra originalen 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ «Cardinals Send 'Dubia' to Pope Francis Ahead of Synod on Synodality». NCR (engelsk). 2. oktober 2023. Besøkt 4. oktober 2023.
- ^ brandmu, lest 15. september 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «BRANDMÜLLER, Walter (1929–». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelska). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018.
- «Walter Cardinal Brandmüller». Catholic Hierarchy (engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
