Vitenskapsåret 1993

	Vitenskapsåret 1993
	1991 \| 1992 \| 1993 \| 1994 \| 1995
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1993 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1993.

Hendelser

13. februar – Asteroiden 7253 Nara blir oppdaget av Fumiaki Uto.
4. juni – En total måneformørkelse inntreffer.^[1]
29. november – En total måneformørkelse oppstår.^[1]
2. desember – STS-61 skytes opp – dette romfergeoppdraget til Hubble-teleskopet installerte korrigerende optikk i tillegg til oppgraderinger, som ikke bare tillot teleskopet å fokusere skikkelig, men også økte forstørrelsen / klarheter utover den opprinnelige designet. Teleskopet hadde opprinnelig blitt designet med tanke på slike fremtidige oppgraderinger.

21. juni – Andrew Wiles kunngjør et bevis på Fermats siste teorem ved Isaac Newton Institute. Beviset er ikke fullstendig riktig, men Wiles kunngjør revidert bevis de påfølgende årene.

Februar – The New England Journal of Medicine offentliggjør funn som viser at pasienter med peptisk magesår kan få en vellykket behandling med antibiotika, noe som gir troverdig støtte til oppdagelsen av at sykdommen peptisk magesår blir forårsaket av helicobacter pylori.
August – Formell lansering av Cochrane Collaboration.

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1993

22. mars – Selskapet Intel leverer de første Pentium-chipene.
31. mars – En bug (feil) i et program skrevet av Richard Depew sender an artikkel til 200 nyhetsgrupper på en gang. Termen spamming (søppelpost) blir funnet på av Joel Furr for å beskrive det som skjedde.
22. april – Versjon 1.0 av nettleseren Mosaic blir sluppet.

Bigsbymedaljen: Julian Anthony Pearce^[2]
Copleymedaljen: James Watson
Davymedaljen: Jack Baldwin
Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Alwyn Jones
- Fysikk: Claes Fransson
- Kjemi: Mathias Uhlén
Nobelprisen:^[3]
- Fysikk: Russell A. Hulse, Joseph Taylor
- Kjemi: Kary Mullis, Michael Smith
- Fysiologi/Medisin: Richard J. Roberts, Phillip A. Sharp
Steeleprisen: George David Mostow, Walter Rudin og Eugene Dynkin
Turingprisen: Juris Hartmanis og Richard Stearns
Wollastonmedaljen: Samuel Epstein^[4]

11. februar - Robert W. Holley, amerikansk biokjemiker, nobelprisvinner (født 1922)
16. august – Ethelwynn Trewavas, britisk biolog (iktyolog) (født 1900)

^ ^a ^b Så funkar universum, James Muirden
^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.

Kategorier