Vilajet (persisk: ولايت; {arabisk: ولاية, wilâya) var navnet på de førstenivås administrative enheter i Det osmanske rike i reformperioden fra og med 1845. Den avløste den tidligere eyalet som forvaltningenhet. Forbilde var det franske departementet.^{[trenger referanse]} I ledelsen av vilajet-forvaltningen stod en vali. En vilajet bestod typisk av to eller flere sandsjaker.

Reformens prinsipper ble først fullt virkeliggjort i 1864 i Donau-vilajeten (Tuna vilâyeti), kom så til anvendelse i det gamle fyrstedømmet Bulgaria, og fra 1867 til 1884 utvidet til hele riket. Men noen sandsjaker ble imidlertid beholdt som «uavhengige» (i den forstand at de var direkte understilt sentralforvaltningen), av strategiske, politiske eller religiøse grunner.^{[trenger referanse]}

Enkelte arabiske etterfølgerstater etter osmantiden overtok og videreførte vilajetene (da gjerne transkribert som wilaya^{[trenger referanse]}).

I 1845 ble Eyalet Abessinia forvandlet til Vilâyet Habeshistan, og forble tyrkisk frem til det ble erobret av Italia (og ble kolonien Eritrea).

I 1847 ble Vilâyet Kürdistan (tidligere et eyalet) grunnlagt. I 1856 ble det definert på nytt. Hovedstaden var Ahlat, senere Van, Muş og så Diyarbakır. I 1864 ble det oppløst, og området oppdelt annerledes, slik at blant annet Vilâyet Dersim ble til.

I 1864 ble det historiske storområde Makedonia organisert i seks vilajeter, nemlig (med hovedstad og statstilhørighet pr 2014):

• Edirne/Adrianopel (Edirne, nå tyrkisk)
• Selanik/Saloniki (Thessaloníki, nå tyrkisk)
• Yanya/Janina (Ioannina, nå gresk)
• Ishkodra/Skutari (Shkodër, nå albansk)
• Kosova/Kosovo (Üsküb/Skopje, nå makedonsk)
• Manastır/Monastir (Bitola, nå makedonsk)

En sentral forvaltningsregion for hele den geografiske historiske regionen Makedonia fantes ikke under det omanske rike frem til 1903^[1].

Omkring år 1900 fantes de følgende vilajeter (hovedstad i parentes dersom den ikke sammenfalt med vilajetens navn):

• Vilâyet Bosnia (Saraybosna/Sarajevo, under østerriksk-ungarsk administrasjon)
• Vilâyet Kosovo (Üsküb/Skopje) – til 1903
• Vilâyet Shkodra – til 1903
• Vilâyet Manastır (Bitola) – til 1903
• Vilâyet Herzegowina
• Vilâyet Tuna
• Vilâyet Ioannina – til 1903
• Vilâyet Saloniki (Thessaloniki) – til 1903
• Rumeli Sharki/Østrumelia (Filibe/Plovdiv)
• Vilâyet Adrianopel (Edirne) – til 1903
• Vilâyet Konstantinopel
• Cezair-i Bahr-ı Sefid (= øyene i Egeerhavet, Rhodos)
• Vilâyet Girit (Hanya/Kreta)
• Vilâyet Kıbrıs (Lefkosha/Kypros) under britisk administrasjon
• Vilâyet Hüdavendigâr (Brusa/Bursa)
• Vilâyet Aydın (Smyrna)
• Vilâyet Konia
• Vilâyet Ankara
• Vilâyet Kastamonu
• Vilâyet Trapezunt
• Vilâyet Sivas
• Vilâyet Mamuretül-Aziz
• Vilâyet Adana
• Vilâyet Erzerum
• Vilâyet Van
• Vilâyet Diyarbakr
• Vilâyet Aleppo
• Vilâyet Mossul
• Vilâyet Bagdad
• Vilâyet Basra
• Vilâyet Bitlis
• Vilâyet Syria (Damaskus)
• Vilâyet Beirut
• Vilâyet Hejaz (Jidda)
• Vilâyet Yemen (Sana)
• Misr (Kairo) – ikke egentlig et vilajet, men et arvelig visekongedømme
• Vilâyet Tripolitana (Tarâbulus/Tripoli)

Dessuten de følgende uavhengige sandsjaker:

• Kocaeli (İzmit)
• Biga (Kale-i Sultaniye)
• Zor (Deir ez-Zor)
• Cebel-i Lübnan (Bait ad-Dîn/Libanonfjellene)
• Küdüs-i Sherif (Jerusalem)
• Bingazi (Benghazi)

• Andreas Birken: Die Provinzen des Osmanischen Reiches, Beihefte zum Tübinger Atlas des Vorderen Orients, Reihe B, 13, Wiesbaden, 1976.