For faster navigation, this Iframe is preloading the Wikiwand page for Vektstang.

Vektstang

Vektstangprinsippet viser at denne er i statisk likevekt, med alle krefter i balanse, hvis F1D1 = F2D2.

En vektstang eller hevarm[1] er et legeme formet som en stang. Den kan dreie om en akse eller et fast punkt og blir påvirket av krefter i motsatte retninger. Størrelsen av de enkelte dreiekreftene kalles dreiemomenter.

Vektstangprinsippet

[rediger | rediger kilde]

Vektstangen blir utsatt for to like sterke, men motsatt rettede rotasjonskrefter (dreiemomenter) så lenge den er i ro. Dreiemomentet beregnes som produktet av kraften som virker i punktet og avstanden fra punktet til aksen, altså som kraft ganger avstand (= arm). Kreftene forholder seg altså omvendt proporsjonalt til armlengdene. Hvis dreiekreftene skulle bli forskjellige, vil stangen måtte bevege seg i den retningen som har det største dreiemomentet.

Vektstangprinsippet kan formuleres med ord som

„Kraft ganger kraftens arm er lik last ganger lastens arm"

eller med en formel som

hvor F er kraft og D er avstand fra vippepunktet, og indeksene refererer til de to stedene kreftene tilføres stangen.

Typisk bruk av vektstang, her i form av et spett. Bevegelsen av stenen blir kort, men kraftig.

Vektstangen utnyttes både i mekaniske maskiner og i enkle innretninger i hverdagen, for eksempel spett til å løfte og vippe tunge ting, håndtak på dører, i redskaper som nøkler, tenger, klyper, sakser, dumphusker og trillebårer. Brønnvipper er vektstanganordninger for å løfte tunge bøtter opp fra brønner og vann.

Vektstangklasser

[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre vektstangklasser (første-, andre- og tredjeklasse) der plasseringen av vippepunktet og påvirknings- og resultatkraften varierer.

Vektstenger kan også kategoriseres som enarmet (andre- og tredjeklasse) og toarmet (førsteklasse):

  • Enarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på samme side av vippepunktet
  • Toarmet vektstang: Påvirkningskraft og resultatkraft er plassert på hver sin side av vippepunktet

Førsteklasse vektstang

[rediger | rediger kilde]
Førsteklasse vektstang

Vippepunkt er plassert mellom påvirkningskraft og resultatkraft.

Eksempler:

Andreklasse vektstang

[rediger | rediger kilde]
Andreklasse vektstang

Resultatkraft er plassert mellom påvirkningskraft og vippepunkt.

Eksempler:

Tredjeklasse vektstang

[rediger | rediger kilde]
Tredjeklasse vektstang. Virker kun når vektstangen er festet til vippepunktet.

Påvirkningskraft er plassert mellom resultatkraft og vippepunkt.

Eksempler:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
{{bottomLinkPreText}} {{bottomLinkText}}
Vektstang
Listen to this article

This browser is not supported by Wikiwand :(
Wikiwand requires a browser with modern capabilities in order to provide you with the best reading experience.
Please download and use one of the following browsers:

This article was just edited, click to reload
This article has been deleted on Wikipedia (Why?)

Back to homepage

Please click Add in the dialog above
Please click Allow in the top-left corner,
then click Install Now in the dialog
Please click Open in the download dialog,
then click Install
Please click the "Downloads" icon in the Safari toolbar, open the first download in the list,
then click Install
{{::$root.activation.text}}

Install Wikiwand

Install on Chrome Install on Firefox
Don't forget to rate us

Tell your friends about Wikiwand!

Gmail Facebook Twitter Link

Enjoying Wikiwand?

Tell your friends and spread the love:
Share on Gmail Share on Facebook Share on Twitter Share on Buffer

Our magic isn't perfect

You can help our automatic cover photo selection by reporting an unsuitable photo.

This photo is visually disturbing This photo is not a good choice

Thank you for helping!


Your input will affect cover photo selection, along with input from other users.

X

Get ready for Wikiwand 2.0 🎉! the new version arrives on September 1st! Don't want to wait?