I de tidligste bøylesaksene var skjærebladene holdt sammen i en fjærende bøyle i enden. Seinere ble bladene lagt i kryss og festet tett sammen med en skrue i krysset, det vil si i et dreiepunkt med skjærebladene på den ene sida av punktet og håndtak med fingerbøyler på den andre. Skjærebladene blir da bevegelige om dreiepunktet slik at eggene kan føres sammen etter vektstangprinsippet når en presser håndtakene mot hverandre. Dermed kan en med stor kraft og presisjon skjære og klippe det som er mellom bladene. Bladene er krummet lett innover for at spensten skal rekke til spissen.

Det finnes en rekke forskjellige sakser i mange størrelser laget for ulik bruk, alt fra neglesakser, små barnesakser og fine kirurgiske sakser til store kontor- og papirsakser, skreddersakser med takkete skjæreblader, kraftige hagesakser og grove, saksliknende tenger. Hårsakser til tynning av hår har kamstruktur på knivene og kamspissene har en liten V-formet struktur for å holdet hårstråene på plass. Sakser kan også brukes som kjøkkenutstyr, for eksempel til kutting av grønnsaker, klipping av kjøttbein og sløying av fisk.

Maskinsakser er kutte- og skjæremaskiner som brukes i industrien for kutting av metallplater, store papirbunker og annet. Disse er motordrevne og har gjerne bare én bevegelig kniv og en stillestående kant som avslutter arbeidsflaten. Det finnes også roterende sakser som på manuelle gressklippere.