Teknisk sporing er et tvangsmiddel i norsk straffeprosess hvor politiet benytter elektronisk peilingsutstyr på en gjenstand for å kunne spore hvor gjenstanden befinner seg.

Påtalemyndighetene kan beslutte at teknisk sporing skal benyttes på gjenstander (slik som kjøretøy) når noen med «skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer» (eller en overtredelse av nærmere angitte straffebud).^[1]

Retten kan ved kjennelse beslutte at politiet kan plassere teknisk peilerutstyr i «klær eller gjenstander som den mistenkte bærer på seg», i «veske eller annen håndbagasje» eller at politiet kan foreta innbrudd for å plassere slikt utstyr.^[2] En domstol kan kun fatte en slik kjennelse når noen med «skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer» (eller overtredelse av nærmere angitte straffebud<)^[2] I tillegg må slik sporing antas å være av «vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort».^[2]