Sosialstat er et normativt begrep. Det er særlig brukt i tysk politikk (Sozialstaat), og beskriver de rettigheter og institusjoner som er rettet mot fattigdom og sosial ulikhet, og som fremmer sosial rettferd og sosial sikkerhet. Sosialstaten er begrepet for Tysklands variant av velferdsstaten.^[1]

I Tysklands grunnlov fra 1949 (Grundgesetz) artikkel 20 fremgår det således at landet skal være en «sosial forbundsstat» («sozialer Bundesstaat»).^[2] Videre fremgår det av artikkel 28 at delstatenes forfatningsmessige ordning blant annet må tilfredsstille grunnprinsippene for en «sosial rettsstat» («Grundsätzen des ... sozialen Rechtsstaates»).^[3]

Gøsta Esping-Andersen klassifiserte velferdsstatene i tre modeller: den liberale, den konservative og den sosialdemokratiske. I dette systemet beskrives den tyske sosialstaten som en konservativ variant. Den sosiale ytelse viderefører de posisjoner som er oppnådd i yrkeslivet. Sosiale ytelser vil for eksempel være et resultat av de premier som er betalt inn. I liberale velferdsstater gis sosiale ytelser bare til de aller fattigste, som regel etter streng behovsprøving. USA er det landet som kommer nærmest denne ytterligheten. Den sosialdemokratiske modell som finnes i Skandinavia, kjennetegnes av sterkere inngripen i markedet og av universelle ytelser som omfatter hele befolkningen.Ytelsene er uavhengig av tidligere opptjening, og med begrenset innslag av økonomisk behovsprøving.^[4]