Normativ etikk er den del av etikken som forsøker å ta stilling til hva som er rett og galt, godt og ondt. Normativ etikk er en av etikkens tre hovedgrener, sammen med metaetikk og anvendt etikk. Anvendt etikk kan imidlertid forstås som en konkretisering av normativ etikk på mer avgrensede felt, slik som medisinsk etikk. Normativ etikk vil av noen deles inn i konsekvensetikk, pliktetikk og sinnelagsetikk, mens andre regner bare med to overordnede teorier, teleologisk etikk og deontologisk etikk. Konsekvensetikk er hovedbestanddelen i teleologisk etikk, men både sinnelagsetikk og dydsetikk regnes ofte også til teleologisk etikk. Pliktetikk er en deontologisk etikk. Den gylne regel er et klassisk eksempel på normativ etikk. Metaetikk er forskjellig fra normativ etikk idet den studerer meningen til moralsk språk og moralsk metafysikk istedenfor standarder for gale eller riktige handlinger.^[1]

Innenfor vestlig filosofi har normativ etikk fått viktige bidrag fra Epikur (hedonism), Platon og Aristoteles (dydsetikk, den gylne middelvei). Andre filosofer som anses for å være historisk viktige i normativ etikk er Thomas Aquinas, Baruch Spinoza, Thomas Hobbes, John Locke (kontraktetikk), David Hume (Humes lov), Immanuel Kant (det kategoriske imperativ, pliktetikk), Jeremy Bentham og John Stuart Mill (utilitarisme), samt Robert Nozick (nyliberal forsvarer av rettighetsetikk).

Mot midten av det tyvende århundre dreide filosofene seg bort fra normativ etikk til fordel for metaetikk. Selv de filosofene som vedlikeholdt en interesse i normativ etikk, som f.eks Richard Mervyn Hare, forsøkte å komme frem til normative konklusjoner via metaetisk refleksjon. Dette fokuset på metaetikk var delvis forårsaket av den lingvistiske dreiningen i analytisk filosofi og den logiske positivismens gjennomtrengningskraft. De amerikanske filosofene John Rawls og Robert Nozick bidro til å stoppe tilbaketrekningen fra normativ tenkning med verkene A Theory of Justice og Anarchy, State, and Utopia.^[2] Nozicks bidrag var revolusjonært, siden det tilnærmet ignorerte metaetikk og istedenfor fullførte moralske argumenter direkte.^[klargjør] I kjølvannet av A Theory of Justice og andre normative filosofibøker utgitt fra 1970-tallet har normativ etikk opplevd en viss renessanse.