Solovkiøyene eller Solovetskijøyene (russisk: Солове́цкие острова́) er en øygruppe som ligger i Onezjskaja-bukta i Kvitsjøen i Arkhangelskregionen i Nordvest-Russland.

Øygruppen har et areal på 347 km² og består av seks større og flere små øyer, i alt omkring hundre øyer. Den største er Bolsjoj Solovetskij (Store Solovki) hvor Solovkiklosteret ligger, ellers er de viktigste Anzerskij, Bolsjaja Muksalma og Malaja Muksalma. Berggrunnen på øyene består av granitt og gneis, kysten består av mange bukter, og silhuetten viser mange bakker og åser. Det høyeste punktet er på 107 m. De fleste av øyene er skogkledt av gran og furu, og består ellers av mye myr. Det er mange innsjøer på øyene, og flere av dem er forbundet med hverandre via kanaler. Det er funnet spor etter mennesker på øyene fra 400-tallet f.Kr.

På 1400-tallet ble et av Russlands største russiskortodokse klostre, Solovkiklosteret, grunnlagt på Solovkiøyene. Dette bygningskomplekset har motstått mange fiendtlige angrep, både i den store urotiden før Romanovtsarene tok over makten (1598–1613), Krimkrigen (1854–1856) og borgerkrigen som fulgte den russiske revolusjon (1918–1922).

Kort tid etter revolusjonen gjorde Lenin de kirkelige bygningene på Solovki-klosteret om til forbedringsarbeidsleiren «SLON» (Solovetskij Lager Osobogo Naznatsjenija, «spesialformålsleir»). Dette var en av de første straffearbeidsleirene, en prototyp på GULag-systemet. Tusener av «kontrarevolusjonære elementer» døde på øyene, spesielt i 1920-årene. I 1926 ble arbeidsleiren omgjort til fengsel, som ble brukt fram til 1939, da byggingen av en marinebase på øyene ble påbegynt.

I 1974 ble Solovkiøyene et sovjetisk museum for historie og arkitektur og naturreservat. Den russiskortodokse kirken gjenåpnet klosteret i 1992, samme år som stedet ble satt på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

I UNESCOs evaluering av kirkegodset står det skrevet: «Solovetskijkomplekset er et enestående eksempel på en klosterbosetning i Nord-Europas ugjestmilde omgivelser, som beundringsverdig illustrerer troen, staheten og motet til religiøse samfunn i senmiddelalderen.

I dag er Solovkiøyene et av de mest interessante stedene i Nord-Russland, og øyene tiltrekker seg mange turister. Adkomst til øyene skjer enten med skip fra byen Kem eller med fly fra Arkhangelsk.

• Satellittbilde av Kvitsjøen med Solovki-øyene sydvest for skydottene (Byen Archangelsk nederst til høyre ved elven Dvinas bredder). (Google Maps)
• The Barents Secretariat: Solovki-øyene bildearkiv (engelsk tekst)
• UNESCOs presentasjon av Solovki-øyene (engelsk tekst)
• Solovki Museum online (engelsk tekst)
• Dagbladet.no: Helvete på jord
• Nrk.no: På tragediens gjengrodde stier
• Vg.no: Valfart til helvetes øyrike