Slangehodefisker
| Slangehodefisker | |||
|---|---|---|---|
 Channa striata
| |||
| Nomenklatur | |||
| Channidae Bleeker, 1860 | |||
| Populærnavn | |||
| slangehodefisker, ormehodefisker | |||
| Hører til | |||
| piggfinnefisker, piggfinnede fisker, egentlige beinfisker | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 32 | ||
| Habitat: | ferskvann | ||
| Utbredelse: | Sør- og Øst-Asia, Afrika, innført i USA | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Slangehodefisker (også kalt for ormehodefisker) er en fiskegruppe som er utbredt i ferskvann i deler av Afrika og Asia.
De har en langstrakt kropp med lang rygg- og gattfinne. Halefinnen er avrundet. Channa gachua blir bare 25 cm lang, men de fleste artene blir 60–100 cm lange. De er i stand til å puste luft ved hjelp av et såkalt suprabranchialorgan. Munnen er stor og har kraftige tenner. Slangehodefisker er grådige rovfisker som eter vanninsekter, bløtdyr, andre fisker, amfibier og små pattedyr.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]De tre artene i slekten Parachanna er utbredt i Vest-Afrika. I Asia forkommer slekten Channa med 29 arter fra sørøstre Iran østover til Sumatra, Borneo og Java, men de har ikke krysset Wallacelinjen på naturlig vis. Channa finnes også i Øst-Asia helt nord til Amur og Khankasjøen.
Slangehodefisker har spredd seg til nye områder med menneskelig hjelp. Dette skyldes både utsettinger og fisker som har rømt fra akvakultur. De betraktes som farlige invaderende arter og kan gjøre stor skade på innfødt fauna. Innførte slangehodefisker forekommer på Madagaskar, Sulawesi, Filippinene, Taiwan, Japan og i de sentralasiatiske flodene Amu-Darja og Syr-Darja. I USA finnes de på Hawaii, samt i Florida og andre delstater på østkysten.
En invaderende art
[rediger | rediger kilde]
Slangehodefisk kan utnytte oksygen i luften, og flere arter kan dessuten bevege seg på land ved hjelp av de stive brystfinnene. I perioder med tørke graver de seg ned i bunnmudderet og går i dvale.
Nordlig slangehodefisk, Channa argus, går opp i den tempererte sone og tåler kalde vintre. Den hører hjemme i Nord- og Sør-Korea, Kina og Russland.
Arten ble innført til USA og brukes som oppdrettsfisk. Men den holdt seg ikke i oppdrettsdammene. I 1997 ble den for første gang funnet forvillet i California, og i 2000 ble to eksemplarer tatt i Florida[1]. Sommeren 2002 ble et eksemplar på 45 cm fisket opp i Crofton Pond, Maryland. Klimaet i denne delen av USA minner mye om tilsvarende der fisken kom fra, og arten lot til å trives i sitt nye miljø. En fryktet den skulle utrydde all annen fisk – en problemstilling som minner om når gjedda kommer inn i ørretvann hos oss. I Crofton Pond ble slangehodefisken utryddet ved at dammen ble tørrlagt. Flere andre steder har en brukt rotenon eller andre gifter for å få bukt med fisken. Senere er arten funnet en rekke steder, særlig på og nær østkysten, til New York og Massachusetts i nord. I Potomac Rivers nedre løp er den blitt ganske vanlig. Den er flere ganger satt ut eller kommet på avveie, og den er temmelig spredningsdyktig. Den kan ikke forsere fosser og stryk. Til gjengjeld kan unge eksemplarer vrikke seg av gårde over land ved hjelp av de stive brystfinnene (Courtenay & Williams 2004), og arten kan leve på land i flere dager. En frykter at den skal spre seg f.eks. via White River i Arkansas (hvor den er funnet like ved) til Arkansas River og videre til Mississippi, hvor en selvfølgelig ikke kan tørrlegge eller forgifte hele vassdraget for å få bukt med den.
Skrekkfilmer
[rediger | rediger kilde]Det er tatt slangehodefisk på nærmere 12 kg[2], og i USA er det tatt eksemplarer av nordlig slangehodefisk på ca. 1 m og 8 kg[3]. Arten skal kunne bli 1,5 m – men det er alltid vanskelig å vite hvor stor en fisk faktisk kan bli, da fisk vokser hele livet. I tillegg er de største eksemplarene blitt det fordi de unngår redskap.
Størrelsen og egenskapene som rovfisk har gjort den (i likhet med gjedda[4]) til gjenstand for spekulative artikler i enkelte massemedier[5]. Som visse andre rovfisk har den også dukket opp i skrekkfilmer, f.eks. Frankenfish og Snakehead Terror. I sistnevnte skjer flere mystiske dødsfall i området rundt en innsjø, og de viser seg å ha sammenheng med en kombinasjon av slangehodefisk og anabole steroider[6].
Systematikk
[rediger | rediger kilde]
gul - Channa
oransje - Parachanna
I linneansk systematikk regnes slangehodefiskene som familien Channidae. De ble tidligere regnet til en egen orden, kalt Channiformes eller Ophicephaliformes. De plasseres nå som den eneste familien i underordenen Channoidei blant piggfinnefiskene. Fylogenetiske undersøkelser viser at labyrintfiskene er søstergruppen til slangehodefiskene. Det er ikke helt overraskende når en betrakter utbredelsen og den felles evnen til å puste luft.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://nas.er.usgs.gov/queries/factsheet.aspx?speciesid=2265
- ^ http://www.fishwithjd.com/2013/05/24/why-you-dont-swim-in-thailand-the-biggest-snakehead-in-the-world/[død lenke]
- ^ http://www.washingtonpost.com/local/angler-may-have-broken-world-record-with-snakehead-caught-in-occoquan-river/2012/05/17/gIQAcBD6WU_story.html
- ^ Ukjent forfatter, 2006: Tore (11) tok terrorgjedda. ANB/Ringerikes Blad.
- ^ http://www.dagbladet.no/2012/04/06/nyheter/utenriks/fisk/usa/miljo/21008645/
- ^ http://www.8mm.no/scripts/public_view_review.php?id=6192
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) slangehodefisker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) slangehodefisker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) slangehodefisker hos Artsdatabanken
- (sv) slangehodefisker hos Dyntaxa
- (en) slangehodefisker hos Fossilworks
- (en) slangehodefisker hos ITIS
- (en) slangehodefisker hos NCBI
- (en) Kategori:Channidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Channidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Family Channidae - Snakeheads - FishBase
- «Denne fisken er kjøttetende og kan gå på land», Dagbladet 30. april 2013
- www.snakeheads.org
- W.R.Courtenay Jr. & J. D. Williams, 2004. ‘’Snakeheads (Pisces, Channidae).—A Biological Synopsis and Risk Assessment’’, U.S. Geological Survey Circular 1251, vi+143 s.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
