Høyere aper
| Høyere aper | |||
|---|---|---|---|
 En gibbon
| |||
| Nomenklatur | |||
| Simiiformes Haeckel, 1866 | |||
| Populærnavn | |||
| Høyere aper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Underorden | Haplorhini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 200 | ||
| Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Høyere aper eller ekte aper er en undergruppe av primater. Gruppen forekommer opprinnelig i tropisk og subtropisk klima over hele verden (unntatt Madagaskar, der halvapene er de eneste primater). De høyere apene omfatter imidlertid også mennesket, som i løpet av de siste 100 000 år har spredd seg til de resterende klimasonene.
Beskrivelse
Hodeskallen hos høyere aper skiller seg fra halvapene med at øyehulen er en lukket struktur i bakkant. Dette trekket finnes også hos spøkelsesaper, men dette kan være et tilfelle av parallell evolusjon. Kroppen er også mer kort og kompakt, og likner mindre på en generell pattedyrkropp slik man finner hos halvaper.
Nesen hos aper er ikke trukket ut i en snute slik som hos lemurene. Mens halvaper har en fuktig ytre nese slik man finner hos de fleste pattedyr, har de høyere apene en tørr nese.
Høyere aper har et utmerket fargesyn tilsvarende menneskets, mens halvaper stort sett er nattdyr og mangler rød-grønt fargesyn. Felles for de høyere apene er at synet har tatt over luktesansens betydning som viktigste sans. Høyere aper er derimot stort sett dagdyr og er de eneste morkakedyrene som har evnen til å skille rødt og grønt.[1] Hos vestapene er det kun hunndyrene som har fargesyn, ettersom genet for fargesyn befinner seg på X-kromosomet. Hos østaper og menneskeaper har begge kjønn fargesyn. Rød-grønn fargeblindhet forekommer imidlertid i disse gruppene, også her vanligvis blant hannene.[2]
Fellestrekk for de ekte apene er blant annet at livmoren er enkel (ikke lenger delt i to «armer») og at antallet patter ble redusert til to.
Inndeling
De høyere apene består av tre distinkte grupper:[3]
- Primates, primater
- Strepsirrhini, våtneseaper
- Haplorhini, tørrneseaper
- Tarsiiformes
- Tarsiidae, spøkelsesaper
- Simiiformes, høyere aper
- Platyrrhini, vestaper (bredneseaper)
- Callitrichidae, silkeaper (kloaper)
- Cebidae, kapusineraper
- Aotidae, nattaper
- Pitheciidae
- Atelidae, brølaper, eddekoppaper, ullaper, klamreaper
- Catarrhini, østaper (smalneseaper)
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Cercopithecidae, dyreapefamilien
- Hominoidea, menneskeaper
- Hylobatidae, gibbonfamilien
- Hominidae, menneskeapefamilien
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Platyrrhini, vestaper (bredneseaper)
- Tarsiiformes
Spøkelsesapene har tidligere blitt regnet som en slektning av de øvrige halvapene, men nyere undersøkelser har vist at de er nærmere beslektet med de høyere apene. Spøkelsesaper og høyere aper utgjør tilsammen underordenen Haplorhini, de «tørrnesede apene».[4]
Referanser
- ^ Ali, Mohamed Ather; Klyne, M.A. (1985). Vision in Vertebrates. New York: Plenum Press. s. 174–175. ISBN 0-306-42065-1.
- ^ JACOBS, GERALD H. (august 1993). «THE DISTRIBUTION AND NATURE OF COLOUR VISION AMONG THE MAMMALS». Biological Reviews Volume 68, Issue 3, pages 413–471. doi:10.1111/j.1469-185X.1993.tb00738.x
- ^ Groves, C.P. (2005). «Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. Arkivert fra originalen 15. januar 2009.
- ^ Cartmill, M.; Smith, F. H (2011). The Human Lineage. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-21145-8.
Eksterne lenker
- (en) Høyere aper i Encyclopedia of Life
- (en) Høyere aper hos ITIS
- (en) Høyere aper hos NCBI
- (en) Kategori:Simiiformes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Simiiformes – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
