Dyreaper
| Dyreapefamilien | |||
|---|---|---|---|
_juvenile_head.jpg) Chlorocebus sabaeus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cercopithecidae Gray, 1821 | |||
| Synonymi | |||
| Cercopithecoidea Gray, 1821 | |||
| Populærnavn | |||
| dyreapefamilien, dyreaper, smalneseaper, hundeaper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Parvorden | Østaper | ||
| Overfamilie | Cercopithecoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 133 | ||
| Habitat: | trelevende og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
Dyreapefamilien (Cercopithecidae) er en gruppe av østaper (Catarrhini) i overfamilien dyreaper (Cercopithecoidea), og som sådan menneskeapenes (Hominoidea) nærmeste gruppe av slektninger. Familien består av cirka 133 arter fordelt i 22 slekter, hvorav tolv av slektene hører til gruppen med kinnposeaper (Cercopithecinae) og ti til gruppen med bladaper (Colobinae). Begge disse gruppene deles videre inn i to tribus hver. En av slektene med bladaper deles dessuten videre inn i to underslekter.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Dyreaper er endemiske for Den gamle verden og er i hovedsak utbredt i Asia og Afrika, men en liten populasjon av arten berberape (Macaca sylvanus) har fast tilhold på Gibraltarklippen, lengst sør på Den iberiske halvøy i Europa, der de har blitt en stor attraksjon. Dyreapene omfatter ellers mange av de mest kjente gruppene med aper, som for eksempel marekatter, makaker, bavianer og langurer.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Kinnposeapene (Cercopithecinae) består av frukt- og altere, mens bladapene (Colobinae) består av spesialiserte bladetere. Kinnposeapene har karakteristiske kinnposer som dyra bruker som mellomlager når de eter. Bladapene er bladetereog har en sterkt forstørret blindtarm med en bakteriekultur som hjelper til å bryte ned cellulosen i kosten.
Dyreapene er en ganske tallrik gruppe, og mange av artene har stor utbredelse og består av flere underarter. Hva som er arter og hva som er underarter er i mange tilfeller usikkert, så det totale antallet arter kan være vanskelig å fastslå med sikkert. Nesten alle artene er dagaktive. De fleste lever i grupper på 10–30 individer. Hunnen går drektig i 6–7 måneder og føder én unge. Det tar tre til fem år før ungen blir kjønnsmoden.
Dyreaper er ofte et innslag i dyreparker, og noen arter brukes også som forsøksdyr. Det jaktes også på dyreaper, og 22 av artene regnes som truet av utryddele i en eller annen grad.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).[1] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskriveler.
- Catarrhini, østaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Cercopithecidae, dyreapefamilien, to underfamilier, fire tribus, 22 slekter, 133 arter
- Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like) (frukt- og altetere), to tribus, 12 slekter, 73 arter
- Cercopithecini, (marekatter og deres like), 5 slekter, 34 arter
- Allenopithecus, sumpape, 1 art
- Cercopithecus, marekatter, 24 arter
- Chlorocebus, grønnmarekatter, 6 arter
- Erythrocebus, husarape, 1 art
- Miopithecus, dvergmarekatter, 2 arter
- Papionini, (bavianer og deres like), 7 slekter, 39 arter
- Macaca, makaker, 21 arter
- Lophocebus, toppmangabeyer, 3 arter
- Rungwecebus, høylandsmangabey, 1 art
- Papio, bavianer, 5 arter
- Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 1 art
- Cercocebus, mangabeyer, 6 arter
- Mandrillus, mandriller, 2 arter
- Cercopithecini, (marekatter og deres like), 5 slekter, 34 arter
- Colobinae, bladaper (bladetere), to tribus, ti slekter, to underslekter, 60 arter
- Colobini, (afrikanske bladaper eller kolobusbladaper), 3 slekter, 16 arter
- Colobus, kolobusaper, 5 arter
- Piliocolobus, rødkolobusaper, 10 arter
- Procolobus, grønnkolobusape, 1 art
- Presbytini, (asiatiske bladaper), 7 slekter, 2 underslekter, 44 arter
- Trachypithecus, langurer, to underslekter, 17 arter
- T. (Trachypithecus), (15 arter)
- T. (Kasi), (2 arter)
- Presbytis, suriller, 11 arter
- Semnopithecus, (grålangurer eller hanumanlangurer), 7 arter
- Pygathrix, duker, 3 arter
- Rhinopithecus, stumpneseaper, 4 arter
- Nasalis, neseape, 1 art
- Simias, (grisehalelangur), 1 art
- Trachypithecus, langurer, to underslekter, 17 arter
- Colobini, (afrikanske bladaper eller kolobusbladaper), 3 slekter, 16 arter
- Cercopithecinae, (kinnposeaper eller marekatter og bavianer og deres like) (frukt- og altetere), to tribus, 12 slekter, 73 arter
- Cercopithecidae, dyreapefamilien, to underfamilier, fire tribus, 22 slekter, 133 arter
- Hominoidea, menneskeaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Groves, C.P. (2005). «Cercopithecidae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) dyreapefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) dyreapefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (en) dyreapefamilien hos Fauna Europaea
- (en) dyreapefamilien hos Fossilworks
- (en) dyreapefamilien hos ITIS
- (en) dyreapefamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Cercopithecidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cercopithecidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cercopithecidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
