Salong^[a] er et forsamlingsrom, et representativt mottakelsesværelse, en sal i et privathus, eller et roligere og mer intimt oppholdsrom i et hotell. På et skip kalles oppholdsrom for passasjerene også for salong.

På fransk kan ikke ordet salong påvises før 1664. Da betegnet det en stor sal - og ble først brukt om store, rikt dekorerte, søylesmykkede saler, gjerne i to etasjers høyde. Representative mottakelsesrom ble på den tiden fortsatt kalt for eksempel cabinet, alcove, chambre eller annet. Når man taler om litterære salonger i Paris og sikter til de aller tidligste av sitt slag (rundt 1600), er det en språklig anakronisme. De første slike bar ikke dette navnet. Marquise de Rambouillets «blå salong» ble i hennes samtid kalt «chambre bleue».

Med tid ble salongbegrepet overtatt for mottakelsesrom og mottakelsesrom i slott og palasser («salons de reception»). I Versaillespalasset har man således «Salon de la Paix» eller «Salon de la Guerre». Rundt midten av 1700-tallet var begrepet utvidet til også å gjelde mindre, mer beskjedne og intime værelser. For å kunne skjelne bedre mellom salongene ble de tidligere «salons de reception» nå heller kalt «salons de compagnie» eller «salons d'assemblie».

Salong fikk også en overført betydning - fra værelset til samlingene i slike værelser, i de såkalte «konversasjonssalongene». Dette er ikke bare de litterære (og musikalske) salonger som var oppstått i Paris og som hadde spredt seg over hele Europa. Herunder kunne man også mene kunstutstillinger. Slike utstillinger fant for eksempel sted fra 1737 i «salon carré» i Louvre.

Salongbegrepet vandret så videre til atter nye områder. Den såkalte salongmusikk kan nevnes, og som (lett selvironisk) betegnelse for serveringssteder i det ville vesten (saloons).

• Petra Wilhelmy-Dollinger: Der Berliner Salon im 19. Jahrhundert. 1780-1914, Berlin: Walter de Gruyter 1989. ISBN 3-11-011891-2

Wiktionary: Salong – ordbokoppføring