SS-Sonderlager Mysen, også kjent som Mysen konsentrasjonsleir, var en tysk konsentrasjonsleir som ble påbegynt anlagt på Momarken utenfor Mysen, Østfold i 1945.

Grini, og de tre andre av Sipo-SD andre fangeleirene i Norge for norske politiske fanger, var Polizeihäftlingsläger. Det vil si at fangene der var fengslet på ubestemt tid, men i praksis ble de fangene som var tiltenkt å forbli i fangenskap i lang tid fremover etter hvert sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Utover i 1944 økte fangebefolkningen i Norge. Etter at fangeskipet «Westfalen» ble senket viste det seg at overlevende norske fanger som ble reddet i land i Sverige, bar spor etter tortur. Den svenske regjeringen leverte da en formell protest i Berlin og forlangte at fangetransportene til Tyskland skulle opphøre. Dette kravet etterkom tyske myndigheter. Siden Grini fangeleir ganske snart ble overfylt av fanger, ble det besluttet å opprette en leir som skulle fungere som en erstatning for konsentrasjonsleirene i Tyskland. SS fikk ansvaret med å bygge og drive det som var planlagt å bli en ny konsentrasjonsleir - den første i Norge. Denne ble lagt til Mysen, og Momarken travbane like ved sentrum ble valgt som egnet sted.^[1]

Her var det allerede i 1940 oppført fire «tyskerbrakker» for innkvartering av soldater. Etter hvert var de blitt overtatt av russiske krigsfanger. Dette var ment å bli kjernen i den nye leiren. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier hentet inn som kommandant og ansvarlig for byggingen av leiren. Den ble planlagt for å romme ca. fem tusen fanger, og etter de siste retningslinjene for tilsvarende leirer i Tyskland og tyskokkupert område, blant annet med eget krematorium. Aumeier hadde lang erfaring med slike leirer, blant annet som nestkommanderende i Auschwitz. Med seg hadde han en rekke offiserer og underoffiserer fra SS som hadde lang erfaring fra Auschwitz og en rekke konsentrasjonsleirer.

Arbeidet med selve konsentrasjonsleiren ble satt i gang i februar 1945. Den 13. mars ble mellom 350 og 400 fanger overført fra Grini til Momarken, og ble satt i gang med byggearbeider. En bråstopper ble satt for byggingen ved Tysklands kapitulasjon, den 8. mai, hvorpå Aumeier og hans menn dro inn til Oslo for å gå i dekning. Fangene fikk reise hjem, og brakkene ble stående tomme til slutten av mai. Aumeier ble arrestert 1. juni og ble av britiske myndigheter utlevert til Polen, der han ble dømt og henrettet.

Leiren ble tatt i bruk som transittleir for sovjetiske krigsfanger. Disse kom fra fangeleirer i Nord-Norge, og de ble sendt videre hjem i løpet av juni. I juli 1945 overtok norske myndigheter leiren under navnet «Mysen fremmedleir». Leiren ble brukt til polske displaced persons, hovedsakelig ungdommer som var blitt utskrevet til arbeidstjeneste i Norge. Leiren ble drevet av FN-organisasjonen UNRRA og innkvarterte polske borgere i nærmere to år. Blant disse innvånerne var foreldrene til jazzmusikeren Jan Garbarek, som ble født her. Polakkene flyttet ut i mai 1947. Samme år tok Norge imot knapt 500 jøder fra kontinentet og omkring 300 av disse ble innkvartert på Momarken. Mange av disse reiste videre til Israel da staten ble opprettet i 1948.^[2] Like etter ble leiren offisielt nedlagt, men mange jødiske familier ble fortsatt boende i brakkene. De ble også midlertidig bolig for husløse norske familier. Brakkene ble revet etter hvert utover begynnelsen av 1950-årene.

I dag er alle spor etter konsentrasjonsleiren utslettet. De delene av Momarken travbane som ble revet under byggingen av leiren, ble gjenoppbygget etter krigen.

• Sandem, Arne (1990). Den siste SS-leiren: SS-Sonderlager - Mysen. Eidsberg: Arne Sandem.