Lov 21. februar 1947 nr. 1 um straff og økonomisk ansvar for landssvikarar. (Landssviklova) var en norsk lov som avløste og i hovedsak videreførte^[1] landssvikanordningen av 1944. Loven trådte i kraft 15. mars 1947.

Det ble foretatt noen endringer i loven sammenlignet med anordningen, alle i formildende retning.^[2] En viktig endring var at det ble større adgang til å frita et NS-medlem for straff på grunn av nasjonal innsats.^[3]

Loven ble vedtatt mens landssvikoppgjøret var godt i gang. Om dette uttalte saksordføreren, Ketil Skogen, i Odelstinget:^[4]

Det normale når ein skriv ei straffelov, er at straffelova skal gjelda for gjerningar som kan bli gjorde i framtida, at straffeparagrafane blir skrivne på ei tid då ein ikkje veit kven dei kan koma til å råka. I dette tilfelle ligg saka annleis til. Dei gjerningane som er grunnen til at ein er komen opp i dette lovgjevingsarbeidet, er gjerningar som er gjorde og avslutta; og i det store og heile veit me kven som har gjort dei, me veit kven straffeparagrafane skal råka. Ein kan ikkje lata vera å spørja seg sjølv: Er dette straffelovgjeving i den meining ein tek ordet på våre kantar av kontinentet, eller er det domarverksemd? Me i nemnda kjenner det såleis at det er mykje meir ei domarverksemd enn det er lovgjeving.

Loven ble forberedt av et utvalg som ble oppnevnt av Justis- og politidepartementet 2. februar 1946.^[5] Utvalget avga sin innstilling 16. mars 1946.

Lovforslaget fra Justisdepartementet var på bokmål,^[6] men siden lovens saksordfører i justiskomiteen var nynorskmannen Ketil Skogen ble loven vedtatt på nynorsk, slik praksis var den gang.^[7]

Loven besto av fem kapitler:^[8]

Kap. 1. Straffebod.
Kap. II. Fyresegner um inndraging, skadebøting o. a.
Kap. III. Fyresegner um kverrsetjing, styring o. a.
Kap. IV. Uppgjer.
Kap. V. Ymse fyresegner.

Loven § 2 videreførte straffen for den som var medlem av NS etter 8. april 1940. § 13 videreførte bestemmelsen i landssvikanordningen om at § 14 om at all eiendom som tilhørte NS og enkelte andre organisasjoner ble inndratt til fordel for (tilfalt) staten.^[9]

Loven ble opphevet i 1985.^[10] På dette tidspunkt ville alle lovbrudd loven rettet seg mot være foreldet.^[11]

• Erik Solem: Landssviklova (lov um straff og økonomisk ansvar for landsvikarar av 21. februar 1947) med kommentarer. (Johan Grundt Tanum, 1947)

• Landssvikrettergangsloven