Søterot
| Søterot | |||
|---|---|---|---|
 Søterot i fjellandskap
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gentiana purpurea L. | |||
| Populærnavn | |||
| søterot | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | søterotfamilien | ||
| Tribus | Gentianeae | ||
| Slekt | søterotslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Søterot (Gentiana purpurea) er en flerårig urt med en tykk og grov, ofte krypende rot. Stengelen er stiv. Den kan bli opp til en halv meter høy, og bladene er elliptiske. Hele planten er glatt og uten hår. Blomstene sitter tett samlet på toppen av planten. De er spesielle, for de åpner seg aldri helt, og kronbladene vikler seg om hverandre. Fargen på blomsten er mørk brunrød og den har en god duft.
Utbredelse
Søterot er en europeisk fjellplante. Hovedutbredelsen er i fjelltraktene i Mellom-Europa. I Norge finnes den fra Åseral til Trøndelag og den er kommuneblomst for Bykle. Søterot vokser på gammel beitemark i fjellbjørkeskog og vierkratt
I Sverige blir planten kalt baggsöta. Den ble første gang funnet der på 1970-tallet og er fredet i Sverige. Navnet der kommer nok av samme ord som «norrbaggar», et nedsettende ord for nordmenn, og viser at den tidligere ble innført fra Norge.
Medisinplante og krydderplante
Søterot har blitt benyttet innen medisinen og homøopatien ved lever- og gallesykdommer, mot appetittløshet og ved lav magesaftsekresjon.
Rota benyttes også som krydder i brennevin. Den er svært bitter og smaken sitter lenge på tunga. Søterot er også brukt som appetittvekker. Navnet har den antakelig fått for at den helsebringende «ånden» ikke skal fornærmes (veldig bitter).[1]
Litteratur
- Søterot er omtalt i Reier Gjellebøl: Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift fra 1781.
- Birger Aase: Søterot i Årbok 1998-1999: Skien-Telemark turistforening 1999 – S.89 ISBN 82-91264-03-1 (h
- «Baggsöta». Artfakta. Artdatabanken. Besøkt 17. februar 2022.
Referanser
- ^ Torstein Helleve (2. januar 2023). «Forsmådd og bitter folkelig medisinplante under lupa». Titan (UiO). Besøkt 4. januar 2024. «Hadde planten fått namn i dag, måtte Forbrukartilsynet ha gripe inn mot villeiande marknadsføring. Søterot er nemleg langt frå søt, men kraftig bitter på smak.»
Eksterne lenker
- (en) Søterot i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Søterot hos Artsdatabanken
- (sv) Søterot hos Dyntaxa
- (en) Søterot hos NCBI
- (en) Søterot hos The International Plant Names Index
- (en) Søterot hos Tropicos
- (en) Kategori:Gentiana purpurea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gentiana purpurea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gentiana purpurea – detaljert informasjon på Wikispecies
- Søterot
- Planter på Hardangervidda[død lenke]
- Kommuneblomst i Bykle
- Om bestøving hos søterot
- Årets blomst 2006 i Telemark
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
