Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.

Etter at Nikolaj II abdiserte i mars 1917 ble det dannet en midlertidig regjering i Petrograd med Georgij Lvov fra Kadettpartiet som leder. Lvov hadde også vervet som innenriksminister. I juli valgte Lvov å gå av til fordel for justisminister Aleksandr Kerenskij.

I stedet for å avsluttet den russiske krigføringen i første verdenskrig, forsøkte de nye myndighetene å komme på offensiven, og iverksatte 1. juli en offensiv mot Tyskland og Østerrike-Ungarn, som senere er blitt kalt Kerenskijoffensiven. Dette svekket de nye myndighetens oppslutning i den krigstrette befolkningen, noe som ble ytterligere svekket da offensiven var mislykket.

Den provisoriske regjeringen var svekket av indre politisk uenighet og statsapparatets sammenbrudd, og ble utfordret fra både det politiske høyre og venstre.

14. september ble Statsdumaen offisielt oppløst av det nydannede direktoratet, en kortvarig regjering med bare fem medlemmer, ledet av Kerenskij. Landet ble erklært republikk, under navnet Den russiske republikk (russisk: Российская республика, Rossiyskaya respublika). Denne blir også kalt Kerenskijregjeringen etter lederen. Den russiske republikk varte i åtte måneder, fram til bolsjevikenes maktovertakelse under Oktober-revolusjonen 7. november.

Etter Oktoberrevolusjonen flyktet flere av den provisoriske regjeringens medlemmer til Frankrike og støttet derfra de hvite under den russiske borgerkrigen som brøt ut året etter.

Mikhail Teresjtsjenko var finans- og utenriksminister, og flyktet til Norge etter å ha vært arrestert under oktoberrevolusjonen.^[1] Pavel Miljukov var utenriksminister mars-mai 1917 da Teresjtsjenko overtok vervet.

Referanser