Den hvite armé (Belaia Armia, Белая Армия), den hvite bevegelse (Beloie dvijenie, Белое движение), den hvite garde (Belaia Gvardia, Белая Гвардия, белогвардейцы) eller kjent generelt som hvitegardistene, var en militær bevegelse i Russland som oppstod i 1917 i kjølvannet av den russiske revolusjon med formålet å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé (generelt kjente som «rødegardistene»).

Hæren ble dannet – som motrevolusjon – av admiral Aleksandr Koltsjak, befalshaver av Svartehavsflåten. Hæren besto av frivillige og styrkene til generalene Michail Aleksejev, Lavr Kornilov, Nikolaj Judenitj og admiral Koltsjak. Hæren spilte en viss rolle under den russiske borgerkrigen i årene 1918–1921. Koltsjak ble tatt til fange av Den røde armé og henrettet i 1919. Aleksejev døde i 1918, og Kornilov ble i løpet av sommeren 1919 erstattet av general Anton Denikin, men bortsett fra spredte kamper var borgerkrigen og hvitegardistene over ved årets slutt. Aleksandr Ivanovitj Gutjkov organiserte finansieringen fra sitt eksil i Tyskland. Den hvite armé fikk støtte fra utlandet, blant annet med tropper fra Storbritannia, etter initiativ fra Winston Churchill. Mange tilhengere av de hvite gikk frivillig i eksil i Frankrike, USA og andre land da nederlaget var anerkjent.

Det var også uavhengige grupper som den grønne armé og Nestor Makhnos den svarte armé, som erklærte seg som fiender av både de hvite og de røde, skjønt stundom søkte de allianser med den ene siden mot den andre.

• Den russiske frigjøringsarméen