For faster navigation, this Iframe is preloading the Wikiwand page for Lockheed P-3 Orion.

Lockheed P-3 Orion

P-3 Orion
Lockheed P-3 Orion fra United States Navy
Informasjon
RolleMaritimt patruljefly
ProdusentLockheed
Første flyvning1959
Introdusert1962 (USA)
Brukt avUnited States Navy
Deutsche Marine
Royal Australian Air Force
Spania
Luftforsvaret
Utviklet fraLockheed L-188 Electra
Videreutviklet tilCP-140 Aurora

Lockheed P-3 Orion er et militært maritimt overvåkningsfly.

P-3 Orion ble produsert av Lockheed Corporation etter å ha vunnet en konkurranse holdt i april 1958 av den amerikanske marine for å erstatte P-2 Neptune, også fra Lockheed. Den første produksjonmodellen fløy første gang 15. april 1961. Flytypen ble levert til den amerikanske marine med primæroppgave å spore opp og angripe undervannsbåter med synkeminer og torpedoer i samarbeid med havgående marinefartøy. Flyet har også blitt eksportert til andre land som Australia, New Zealand, Canada, Pakistan og Norge.

Orion ble designet med utgangspunkt i det sivile passasjerflyet Lockheed L-188 Electra. Lockheeds forslag beholdt Electraens grunnleggende flykropp, vinger, hale og fire turboprop-motorer. De fysiske endringene som ble gjort med Electra omfattet blant annet:

  • Ny neseform tilpasset en fremoverrettet søkeradar.
  • Ny haleform tilpasset en bakoverrettet søkeradar.
  • Forlenget flykropp foran vingene for å få plass til synkeminer og sonder.
  • Forlenget flykropp bak vingene for å få plass til sensorer som oppfatter endringer i magnetfelt.

P-3 Orion i Norge

[rediger | rediger kilde]
Et norsk P3-N Orion som har fått navn etter Hjalmar Riiser-Larsen.

Det norske Luftforsvaret hadde 4 fly av typen P-3C, og 2 fly av typen P-3N. Begge flytypene var stasjonert i 333 skvadronAndøya flystasjonAndøya i Andøy kommune i Nordland fylke. Det siste flyet ble pensjonert 30. juni 2023.[1]

Norge mottok P-3B i 1968–1969, disse kom i tjeneste for 333 skvadron fra og med 1969. I 1989 mottok Norge nye P-3C (se under), i denne anledning ble de brukte P-3B solgt eller oppgradert. 5 stk P-3B solgt til Spania, mens 2 stk P-3B ble oppgradert og modifisert til P-3N ved NAS Jacksonville.

Luftforsvaret hadde 4 maritime overvåkningsfly av typen P-3C, som ble brukt til maritim overvåkning og antiubåtoperasjoner. Flytypen ble innfaset i 1989 og var utstyrt med våpen og avanserte overvåkningssystemer for å rekognosere, lokalisere og angripe undervannsbåter. Flytypen opererte med Sjøforsvarets fregatter i forbindelse med ubåtkrigføring, overvåkning av overflatefartøyer og søk- og redningsoperasjoner. P-3C har lang rekkevidde og var viktig i fredstid for å hevde suverenitet og myndighetsutøvelse gjennom fysisk tilstedeværelse i norsk territorialfarvann og i luftrommet over norsk territorium.

P-3C i norske farger.

Kystvakten disponerte 2 maritime overvåkningsfly av typen P-3N fra Luftforsvaret, som ble brukt til kystvaktoppdrag. Dette innebar overvåkning og kontroll av fiskeriaktiviteten i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard.

Flytypen var også utstyrt med miljøovervåkningsutstyr. I forbindelse med utfasingen av et av flyene i 2021, ble et fly bygd om fra P-3B til P-3N. Etter ombyggingen ble flyet primært brukt til kystvaktoppdrag og som treningsfly. Antiubåtkapasiteten som tidligere var ombord i flyet ble fjernet, noe som innebar at flyet hadde en litt annerledes konfigurasjon enn skvadronens gjenværende P-3C.»[2]

30. juni 2023 ble ble P-3 Orion faset ut fra Luftforsvaret og P-8 Poseidon overtok oppdraget.[3] I september 2023 ble det kjent at Argentina kjøper fire norske P-3 Orion til sitt sjøforsvar.[4]

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • YP3V: Prototype
  • P-3A: Maritimt overvåkingsfly for antiubåtkrigføring; 157 bygget
  • P-3A (CS): Ombygget P-3A med forbedret radar for bruk av US Customs (det amerikanske tollvesenet); 4 ombygget
  • CP-3A: Eldre P-3A ombygget til fraktfly; 30 ombygget
  • EP-3A: Ombygget P-3A til elektronisk overvåking
  • NP-3A: Testfly brukt av US Naval Research Laboratory
  • RP-3A: P-3A bygget om til rekognoseringfly for havområder, brukt av Oceanographic Development Squadron; 3 ombygget
  • TP-3A: Treningsfly basert på P-3A; 12 ombygget
  • UP-3A: Transportfly
  • VP-3A: VIP/mannskaps-transport, basert på P-3A eller WP-3A; 5 ombygget
  • WP-3A: P-3A ombygget for overvåking av vær; 4 ombygget
  • P-3B: Maritimt overvåkingsfly for antiubåtkrigføring med kraftigere motorer og i stand til å bære AGM-12 Bullpup-missiler; 125 bygget
  • EP-3B: P-3B ombygget til elektronisk overvåkning
  • NP-3B: Testfly brukt av US Naval Research Laboratory
  • P-3C: Maritim overvåkning og antiundervannsbåtoperasjoner. Denne versjonen har maks. fart ca. 765 km/t; maks. høyde ca. 30 000 ft; og maks flytid ca. 17 timer. Oppgradert elektronikk inkludert ny sentral enhet for dataprosessering og kameraer; 267 bygget
  • P-3C Update I: P-3C med oppgradert dataminne og forbedret navigasjonssystem; 31 bygget
  • P-3C Update II: P-3C oppgradert med infrarøde sensorer, sonarbøyer og mulighet for avfyring av Harpoon antiubåtmissiler; 44 bygget
  • P-3C Update II.5: P-3C med forbedret navigasjons- og kommunikasjonsutstyr; 24 bygget
  • P-3C Update III: P-3C oppdatert med blant annet forbedret system for prosessering av sonardata og ny mottaker for signaler fra sonarbøyer; 50 bygget
  • P-3C Update IV: Alle utgaver av P-3C Update II og P-3C II.5 ble utstyrt med ny radar og annet utstyr for detektering av ubåter.
  • EP-3C: Versjon for elektronisk overvåking bygget av Kawasaki Heavy Industries for den japanske marine.
  • NP-3C: Testfly brukt av US Naval Research Laboratory
  • RP-3C: Vitenskapelig utgave brukt av Oceanographic Development Squadron
  • UP-3C: Transportfly
  • RP-3D: P-3C modifisert for innsamling av atmosfæriske data; 1 ombygget
  • WP-3D: P-3C ombygget for bruk av National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA) til overvåking av vær; 2 ombygget
  • EP-3E Aries: P-3 ombygget og utstyrt med radom og antenner for deteksjon og lokalisering av fiendtlige skip; 12 ombygget
  • EP-3E Aries II: P-3 ombygget og utstyrt med radom og antenner for deteksjon og lokalisering av fiendtlige skip og innsamling av overvåkingsdata; 12 ombygget
  • NP-3E: Testversjon for US Navy
  • P-3F: Versjon av P-3C bygget for Iran i slutten av 1970-årene; 6 bygget
  • P-3G: Opprinnelig navn på Lockheed P-7, tenkt å erstatte P-3 men kansellert i 1990
  • P-3H: Foreslått oppgradert utgave av P-3C
  • P-3K: Versjon for New Zealand basert på P-3B; 5 bygget
  • P-3M: Version for Spania (brukt av Ejército del Aire). Spania kjøpte 5 stk P-3B brukt fra Norge i 1989, i forbindelse med at Norge mottok nye P-3C dette året. 4 stk P-3B ble oppgradert til P-3M, det siste flyet ble droppet av kostnadshensyn.
  • P-3N: Version for den norske Kystvakten basert på P-3B. 2 stk ble oppgradert fra P-3B til P-3N, de resterende P-3B ble solgt til Spania (se over).
  • P-3P: Version brukt av Portugal, basert på P-3B; 6 overført fra Australia
  • P-3W: Versjon basert på P-3C-II for Australske Flyvåpenet; 20 bygget
  • P-3AEW&C: P-3B utstyrt med roterende radar brukt av US Customs for å overvåke smugling av illegale rusmidler
  • CP-140 Aurora: Ombygget P-3C brukt av Canada; 18 ombygget
  • CP-140A Arcturus: CP-140 modifisert for overvåking av miljø og fiskeri; 3 modifisert
P-3C Orion (Japan).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ forsvaret.no - Kl. 13:33 tok P-8 Poseidon over stafettpinnen (30.06.2023)
  2. ^ «333 skvadron sitt eldste fly takker for seg». Forsvaret. Besøkt 2. juli 2023. 
  3. ^ «Kl. 13:33 tok P-8 Poseidon over stafettpinnen». Forsvaret. Besøkt 2. juli 2023. 
  4. ^ Higuera, José (8. september 2023). «Argentina buys P-3 Orion maritime patrol aircraft from Norway». Defense News (engelsk). Besøkt 10. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
{{bottomLinkPreText}} {{bottomLinkText}}
Lockheed P-3 Orion
Listen to this article

This browser is not supported by Wikiwand :(
Wikiwand requires a browser with modern capabilities in order to provide you with the best reading experience.
Please download and use one of the following browsers:

This article was just edited, click to reload
This article has been deleted on Wikipedia (Why?)

Back to homepage

Please click Add in the dialog above
Please click Allow in the top-left corner,
then click Install Now in the dialog
Please click Open in the download dialog,
then click Install
Please click the "Downloads" icon in the Safari toolbar, open the first download in the list,
then click Install
{{::$root.activation.text}}

Install Wikiwand

Install on Chrome Install on Firefox
Don't forget to rate us

Tell your friends about Wikiwand!

Gmail Facebook Twitter Link

Enjoying Wikiwand?

Tell your friends and spread the love:
Share on Gmail Share on Facebook Share on Twitter Share on Buffer

Our magic isn't perfect

You can help our automatic cover photo selection by reporting an unsuitable photo.

This photo is visually disturbing This photo is not a good choice

Thank you for helping!


Your input will affect cover photo selection, along with input from other users.

X

Get ready for Wikiwand 2.0 🎉! the new version arrives on September 1st! Don't want to wait?