Ortofoni
Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk. En bokstav i skriftspråket skal representere ett fonem i talespråket. En motsatt normeringsmåte er etymologisk skriftspråksnormering.
Fordelen med ortofon språksnormering er at det blir lettere for talerne av språket å lese og skrive det. Ulempene er at det som regel fins mange ulike måter å snakke et språk på (hovedsakelig på grunn av dialekter), slik at det å finne en felles ortofon skriftnorm er vanskelig eller umulig. Endringer i talemålet gjør også at skriftspråket enten må endres ofte eller bli mindre ortofont med tida.
Den danske språkforskeren Rasmus Rask la fram en ortofon tilnærmingsmåte til skriftspråksnormering der han mente at forholdet mellom språklyder og bokstaver skulle være en til en. Den norske læreren Knud Knudsen tok utgangspunkt i denne læra da han utvikla bokmålet ut fra talemålet til «de dannede» i Norge.[1] En forløper til Knudsen var Christian Kølle.[2]
Språkrådet lanserer med jevne mellomrom norvagiserte[3] stavemåter av utenlandske ord som har blitt tatt opp i språket. Selv om slik norvagisering har foregått lenge (for eksempel med ord som ekspedisjon (expedition) og sjalu (jaloux) fra henholdsvis engelsk og fransk) skjer det ikke uten oppstyr når Språkrådet lanserer nye stavemåter. Det vakte oppsikt da de i 1996 tillot å skrive sørvis i stedet for service og gaid i stedet for guide.
Et eksempel på et språk med svært lydrett skrivemåte er det finske språket. Det er derfor enkelt å uttale finsk når man først har lært hvordan bokstavene uttales. På norsk varierer for eksempel uttalen av U og O fra ord til ord, men på finsk uttales disse bokstavene alltid på samme måte, slik som man på norsk uttaler dem i ordet ungdom (ongdåm). Ortofoni er også grunnen til at finske navn med lang lyd, som Saara og Noora, skrives med to vokaler.[trenger referanse]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ norsknettskole.no: Ordforklaringer Arkivert 2. februar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Kølle, Christian – i: Asker og Bærum leksikon, 2006
- ^ Norsk språkråd: Norsk skrivemåte av importord – norvagisering Arkivert 15. november 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 5. april 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- jardar.nvg.org: Språkbegreper[død lenke]
- Lånte fjører eller bunad? Om norsk skrivemåte av importord Utgreiing for Kulturdepartementet og Norsk språkråd – August 1997
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
