Nidhogg (norrønt: Níðhǫggr) er i den norrøne mytologien den ormen som bor under den ene av røttene til verdenstreet Yggdrasil. Nidhogg er omtalt i Voluspå og Grimnesmål i Den eldre Edda og hos Snorre Sturlason i Gylvaginning i Den yngre Edda.

Nidhogg er en diger orm som ustanselig forsøker å gnage i stykker den delen av Yggdrasils rot som ligger over brønnen Kvergjelme, slik at treet skal råtne og dø. Men hver kveld øser nornene Urd, Verdande og Skuld vann fra Urdarbrønnen over sårene etter Nidhoggs bitt, slik at røttene heles. Til tross for Nidhoggs stadige gnaging og bitt, og til tross for at vær og vind river i bark og grener og blader, har Yggdrasil en egen livskraft som gjør at treet gjennom all tid står oppreist og sterkt.

Nidhogg eter lik. Å bli fortært av et dyr var den ytterste fornedrelse i det norrøne samfunn. Selv en drapsmann dekket til offeret sitt for å skjerme det fra å bli et åtsel for dyr.^[1] Mytologiforskeren Hilda Ellis Davidson hevder at Nidhogg «kanskje bare er en ny forestilling om den store ormen i dypet, Midgardsormen».^[2]

Ekornet Ratatosk farer opp og ned i treet Yggdrasil og formidler hatske ord mellom Nidhogg og ørnen som sitter i toppen av treet.

• Voluspå (Den eldre Edda), vers 42 og 66
• Grimnesmål (Den eldre Edda), vers 32
• Snorre Sturlasson, Gylvaginning (Den yngre Edda)

• Nidhogg, Store norske leksikon
• Nidhogg, Norse Mythology