Misjná
| Jødedommen |
|
| Skrifter |
| Tanákh |
| ( Torá · Nebiím · Ketubím ) |
| medrásj · Mekhiltá |
| Haggadá · siddúr |
| Talmúd |
| Misjná · Jerusjalmí |
| Bablí · Toseftá |
| Emunót vede‘ót |
| Misjné Torá |
| Moré nebukhím |
| Sjulḥán ‘arúkh · Mappá |
| Me‘ám lo‘éz |
| S. jesirá · Bahír · Zohar |
| Gudsteneste og bønn |
| Tempelet i Jerusalem |
| synagoge · minján |
| sjaḥarít · musáf |
| minḥá · ne‘ilá · ‘arbít |
| Modé aní · Sjemá‘ |
| torálesing |
| kaddísj · ‘amidá |
| aronittisk velsignelse |
| ‘alénu |
| kiddúsj · hammosí |
| b. hammazón |
| habdalá |
| Merkedager |
| det jødiske året |
| pesach · ‘omer · sjabuót |
| tisj‘á beáb · seliḥót |
| rosj hasjaná · kippúr |
| sukkót · sjeminí ‘aséret |
| simhat Torá · hanukka |
| tu bisjbát · purim |
| Livssyklus |
| berít milá |
| pidjón habbén |
| zebed habbát |
| bar miṣvá · bat miṣvá |
| bryllup |
| Rituelle yrker |
| rabbiner · ḥazzán |
| daján · gabbáj |
| sofér · sjoḥét |
| Dagligliv |
| halakhá · bet din |
| mat · kasjrút sjeḥitá |
| mikvé · tebilá · sjabbát |
| tallét · tefillín |
| Kulturell inndeling |
| sefardisk · askenasisk mizrahisk · jemenittisk |
| italkisk · romaniotisk Beta Esrael · Bene Israel cochini · b. Menasjé |
| Teologisk inndeling |
| samaritansk |
| karaittisk |
| rabbanittisk |
| ortodoks · ḥasidisk |
| konservativ · reform |
| rekonstruksjonistisk |
| renewal · humanistisk |
| Abrahamittiske rel. |
| Jødedom kristendom |
| islam bahá’í sikhisme |
Misjná (også Mishna, Mischná eller Mishná; hebraisk מִשְׁנָה, «studier ved gjentakelse») er en av jødedommens religiøse tekstsamlinger, og inngår som en av to deler av Talmud. Det var det første betydelig skriftlige samling av jødisk muntlige tradisjoner kjent som «Den muntlige Tora». Det er også det første betydelig verk innen rabbinsk litteratur.[1]
Som skriftlig verk ble Misjná fullført henimot år 220. Den ble redigert av rabbinerne Akiva (45-135 f.Kr) og Juda ha-Nasi (135-188/219 e.Kr.).
Verket omfatter seks ordninger og 63 traktater. Det er ikke en lovkodeks i begrepets egentlige forstand, men snarere en syntese av de den gang fremherskende meninger blant de jødiske skrift- og rettslærde. Den ble skrevet ned da man fryktet at den skulle gå tapt ettersom den tidligere kun hadde blitt overført muntlig.
De seks ordningene:
- Zeraim (Jordbruket)
- Moed (Sabbaten og de religiøse festene/høytidene)
- Nasjim (Ekteskap, skilsmisse og kontraktsforhold(kvinnene))
- Neziqin (Finansielle lover og skader/ulykker)
- Kodasjim (Ofringer og templet, det vil si «De hellige spørsmålene»)
- Tohorot (Rituell renhet og urenhet)
Den populære samlingen med visdomsord kalt Fedrenes ord (Pirke Avot) inngår i niende av ti deler av Neziqin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Maimonides: «Commentary on Tractate Avot with an Introduction (Shemona perakim)», World Digital Library
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Danby, Herbert (1933): The Mishnah. Oxford, ISBN 0-19-815402-X
- Neusner, Jacob (1991): The Mishnah: A New Translation. New Haven, opptrykk, ISBN 0-300-05022-4
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
