Det europeiske kull- og stålfellesskap

Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning

Institusjoner:

Traktater:

Roma (1957)
Samling (1965)
Enhetsakt (1986)
Maastricht (1992)
Amsterdam (1997)
Nice (2001)
Lisboa (2007)

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) eller Kull- og stålunionen, ble inngått ved en avtale undertegnet i 1951 av Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland, og trådte i kraft i 1952. Unionen som bar trekk av overnasjonalitet, var en forløper til EU. Avtalen sto ved lag i 50 år til 2002.

Historie

Den franske utenriksminister Robert Schuman foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som Europadagen) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. Schuman-planen som var utarbeidet av Jean Monnet, hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom Tyskland (Vest-Tyskland) og Frankrike. Kull og stål var de viktigste innsatsmidler for krigsindustrien.^[1]^[2]^[3]

Frankrike, Vest-Tyskland, de tre Benelux-land og Italia, senere kalt «de indre seks», undertegnet i 1951 Paris-traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF).^[4] Fellesskapet skulle ha institusjoner med en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Det dreide seg blant annet om å etablere Den høye myndighet, en forløper til Europakommisjonen. Fellesskapet som også ble kalt Kull- og stålunionen, startet sin virksomhet i 1952.^[5]

Nytt ved Schuman-planen var det institusjonelle rammeverket, som hadde klare trekk av overnasjonalitet, og som skulle bli en modell for de senere EF-organene.^[6]

Formålet med kull- og stålunionen var også å fjerne handelshindre for denne industrien. Det skulle gjelde felles regler og minstepriser mellom landene. På sikt ønsket man en felles handelspolitikk utad. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».^[7]

EKSF dekket området for Ruhrstatuttet, en avtale som ble inngått mellom de vestlige allierte i kraft 22. april 1949. De allierte ønsket å kontrollere den tyske kull og stålindustrien i Ruhrområdet. Tyskland sluttet seg til Ruhrstatuttet ved Petersbergavtalen, inngått i november 1949.^[8]

EKSF-traktaten ble avsluttet 23. juli 2002. EKSFs virkeområde ble da overført til en del av De europeiske fellesskap: ett av fellesskapene som samlet utgjorde den første av 3 av EUs søyler.